Farao var tittelen til kongene og noen få av dronningene i det gamle Egypt. Faraoen sto øverst i samfunnet og var et bindeledd mellom guder og mennesker.
Faraoene hadde all makt i landet. De bestemte over politikk, religion og militæret. En del av makten ble likevel utøvd av prester og embetsmenn som hjalp faraoen med å styre.
I dag er faraoene kanskje mest kjent for de store pyramidene i Egypt. De ble bygget som gravmonumenter.
Faraoene hadde en guddommelig rolle for egypterne. Den viktigste oppgaven deres var å sørge for at verden holdt seg i balanse. Det gjorde de blant annet ved å beskytte Egypt mot uro og fiender.
Farao hadde vanligvis fem navn som var forbundet med guder og gudinner, slik som himmelguden Horus og solguden Ra. De hadde også flere andre titler og navn. I dag er det vanlig å bruke fødenavnet til farao. Hvis flere har samme navn, bruker man et nummer, for eksempel Ramses 1. og Ramses 2.
Noen av de mest kjente faraoene var Thutmosis 3., Akhenaten og Ramses 2. De blir husket for store byggverk, kriger og religiøse reformer. Tutankhamon var en lite kjent farao da han levde, men graven hans har gitt oss viktig kunnskap om det gamle Egypt.
Farao var nesten alltid en mann, men det fantes også noen få kvinnelige faraoer. Hatshepsut og Kleopatra er blant de mest kjente.
Kvinner hadde ganske mye frihet i det gamle Egypt, sammenlignet med mange andre riker i oldtiden. Noen kvinner fikk stor makt.
Tutankhamons mumie ble dekket med en dødsmaske av gull, glass og edelstener. Bildet er tatt på Det egyptiske museum i Kairo.
Faraoens makt gikk ofte i arv til noen i samme slekt. En rekke med herskere, der én slekt beholder makten gjennom flere generasjoner, kalles et dynasti.
I dag blir dynastiene brukt til å holde oversikt over Det gamle Egypts historie.
Riket ble samlet under én konge omtrent 2900 fvt. og rekken med dynastier regnes frem til Aleksander den store erobret Egypt i 332 fvt. I løpet av denne tiden regnes det med 30 dynastier.
Når en farao døde, ble kroppen gjort klar for livet etter døden med en prosess som kalles mumifisering. Da ble kroppen gjort til en mumie.
Mumifiseringen gikk ut på at kroppen ble renset, tørket og pakket inn i stoffstrimler sammen med amuletter og andre gjenstander. På den måten ble faraoenes kropper bevart i mange tusen år.
Faraoene ble begravd med mye gull, rikdom og verdifulle eiendeler som de skulle ta med seg til livet etter døden. Mange av gravene ble senere åpnet av tyver som røvet de verdifulle tingene.
