Hopp til innhold

Karpatene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karpatene
Image
Flyfoto av Karpatene i Romania.
Dimensjoner
Høyeste punktGerlachovský štít (2 655 moh.)
Lengde1 700 km
Areal210 000 km²
Geografi
LandTsjekkia
Slovakia
Polen
Ungarn
Ukraina
Romania
Serbia
Beliggenhet
Karpatene

Karpatene[a] er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede[1] etter Den skandinaviske fjellkjede.

I vest starter fjellkjeden nær Bratislava ved Donau og strekker seg i en 1 500 km lang bue gjennom Tsjekkia (3 %) og Slovakia (17 %), Polen (10 %), Ungarn (4 %), Ukraina (11 %), Romania (53 %) og Serbia (2 %). Høyeste fjell er 2 655 meter og ligger i slovakisk del av Tatrafjellene. Karpatene ble dannet på samme tid som Alpene i Den alpine fjellkjedefolding. Karpatene og dens skråninger har mange forekomster av varme kilder og naturlig mineralvann, hvor Romania har bortimot en tredjedel av totalen i Europa.[2][3]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Karpatene deles vanligvis inn i tre hovedregioner:

I tillegg til disse hører også De vestrumenske Karpatene, Det transilvanske platå og De serbiske Karpatene til fjellkjeden.

Flora og fauna

[rediger | rediger kilde]

De lavere høydene i Karpatene er skogkledde. Tregrensen varierer mellom 1 150 og 1 900 meter. Vegetasjonen og dyrelivet er i hovedsak likt som Alpene, men fjellene er også rike på endemiske arter som bare finnes i visse regioner i Karpatene.

Fjellkjeden er habitat for mer enn en tredjedel av alle store rovdyr som fortsatt lever i naturen i Sentral-Europa. Brunbjørn, ulv, gemse og gaupe er hjemmehørende her, med størst konsentrasjon i Romania.[4][5][6] Her finnes også over en tredjedel av alle europeiske plantearter.[7] Karpatene er dekket av det største gjenværende løvskogsområdet i Europa. Og Romania har den største overflaten av urskog i Europa (om man ser bort fra Russland), totalt rundt 250 000 hektar (65 prosent), det meste i Karpatene,[8] og hvor de sørlige Karpatene utgjør Europas største ufragmenterte skogområde.[9]

  1. rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Richins, Harold; Hull, John (19. februar 2016). Mountain Tourism: Experiences, Communities, Environments and Sustainable Futures (på engelsk). CABI. ISBN 9781780644608.
  2. «Bucureşti, staţiune balneară – o glumă bună?» Arkivert 14. mars 2012 hos Wayback Machine. i: Capital, 19. januar 2009.
  3. «Ruinele de la Baile Herculane si Borsec nu mai au nimic de oferit» i: Ziarul Financiar, 5. mai 2010.
  4. Sürth, Peter Christoph: «Braunbären (Ursus arctos) in Europa». Arkivert fra originalen Arkivert 26. februar 2010 hos Wayback Machine. den 8. oktober 2007.
  5. Sürth, Peter Christoph: «Wolf (Canis lupus) in Europa». Arkivert fra originalen Arkivert 26. februar 2010 hos Wayback Machine. den 8. oktober 2007
  6. Sürth, Peter Christoph: «Eurasischer Luchs (Lynx lynx) in Europa». Arkivert fra originalen Arkivert 26. februar 2010 hos Wayback Machine. den 8. oktober 2007
  7. «Carpathian montane conifer forests», Encyclopedia of Earth
  8. «Salvaţi pădurile virgine!» Arkivert 27. oktober 2011 hos Wayback Machine. i: Jurnalul Național, 26. oktober 2011
  9. «Europe: New Move to Protect Virgin Forests» i: Global Issues, 30. mai 2011.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]