Kryogenium

Bilde av en helt frossen Snøballjorden uten flytende vann på overflaten.

Kryogenium (av (gr cryos - «kald», og genesis - «fødsel») er den andre geologiske perioden i neoproterozoikum. Denne perioden dekker tidsspennet fra 850 millioner år siden og endte for 635 millioner år siden. Denne perioden var preget av to store istider, Sturti- og Marino-istidene, som var de mest omfattende istidene vi kjenner til. Disse istidene omtales gjerne som «snøballjorden», men forskarne er uenige om isen virkelig dekket heile planeten eller om breene var mer lokale.

Definisjon

Perioden er foreløpig ikke internasjonale anerkjent, slik som mange andre geologiske tidsperioder er. Perioden er kun definert ut fra dateringer av berglag og ikke observerte og dokumentert systematiske globale hendelser. Dette er problematisk siden datering av stein varierer og at det kan gjøres feil i laboratorier. For eksempel er ikke perioden kambrium definert ut fra berglag som er yngre enn en viss alder, men på grunnlag av sporfossiler av Phycodes pedum verden over. Dette betyr at berglag kan bli gjenkjent som kambriske i felten og det krev ikke videre testing i laboratorium. Enda er det ikke enighet om hvilken global hendelse som er passende for å markere starten på kryogenium, og starten er bare satt omtrentlig satt til 850 millioner år siden.

Klima

Navnet refererer til det svært kalde globale klimaet som var i perioden, og isbreavleiringer indikerer at jorda opplevde de mest omfattende istidene noen gang i denne perioden. Isbreene dekte enorme område og kan ha nådd helt til ekvator. Vanligvis deler en perioden inn i to istider: Den sturtiske istida som varte frå om lag 750 millioner år siden til 700 millioner år siden, og Marino/Varanger-istida som enda for om lag 635 millioner år siden. Avleiringer av glasial tillitt er funne på steder som lå ved lave breddegrader under kryogenium, og dette har ført til hypotesen om dyprfossent hav og «Snøballjorden».

Årsaken til den voldsomme nedisingen er ikke kjent, men en hypotese er at istiden startet på grunn av utvikling av mer organisert eucaryote organismer som grønnalger, med større celler og begynnende flercelledhet. Større kroppsmasse krever mer energi, og høyere fotosyntese trakk CO₂ ut av atmosfæren. Opphopning av døde organismer på sjøbunnen og forårsaket over tid reduksjon av CO₂ i atmosfæren, noe som reduserte drivhuseffekten og ga nedkjøing. Epoken ble muligens avsluttet ved akkumulering av klimagasser, som for eksempel CO₂ produsert av vulkaner. Tilstedeværelsen av is på kontinentene og pakkis på havene vil hemme både forvitring av silikat og fotosyntese, som er de to store kilder for opptak av CO₂ i den epoken jorden er inne i nå. Dannelse av klimagasser skapte dermed en drivhuseffekt som avsluttet istiden.

Liv

I Tonium, perioden før Kryogenium, der den marine floraen var preget av blågrønnbakterier. Dette fortsatt inn i den første delen av perioden. I løpet av varmeperioden mellom Sturti- og Marino-istidene overtok grønnalger som de dominerende algetypene. Etter Kryogenium var det trolig få arter, og de økologiske nisjene som fantes var i stor grad ledige. Dettet åpnet for de første flercellede organismene i den påfølgende perioden Ediacara.

Geologi

Under kryogenium brøt superkontinentet Rodinia opp og et nytt superkontinent, Pannotia, begynte å ta form.

Referanser

Autoritetsdata