mandlene

Mandlene danner et forsvar mot fremmede stoffer, spesielt mikroorganismer, som kan trenge inn gjennom munnen og nesen, og som kan være skadelige både for luftveiene og for fordøyelseskanalen.

Ganemandlene (tonsillae palatinae) er de som vanligvis bare kalles «mandlene» fordi de er omtrent like store som vanlige mandler. Dette er også de største mandlene. Det er én ganemandel på hver side av svelgåpningen i en nisje mellom den fremre og den bakre ganebuen. Ganemandlene er omgitt av en bindevevshinne (fascie), og består av lymfatisk vev dekket av uforhornet flerlaget plateepitel. Flaten som vender mot svelgåpningen kan være kløftet, spesielt ved infeksjoner.

Svelgmandelen (tonsilla pharyngea) ligger øverst i 'taket' av svelget, mellom åpningene til øretrompeten.

En mindre tonsillansamling, tubemandelen (tonsilla tubaria), finnes også rundt kanten av øretrompetenes åpning.

Tungetonsillen (tonsilla lingualis) består av ansamlinger av lymfatisk vev (folliculi linguales) rundt papillene bak på roten av tungen.

Mandlene har ofte fordypninger i overflaten (krypter) hvor det kan samle seg bakterier og forårsake infeksjoner (tonsillitt). Når mandlene infiseres, hovner de opp og gir svelgesmerter. De kan da kjennes fortykket under kjevevinkelen. Hvis man ser inn i munnen og svelget, kan mandlene være røde og opphovnet, ofte dekket av et belegg.

En infeksjon i svelgmandlene kan gjøre luftpassasjen gjennom bakre nesehule trangere. Ved stadig tilbakevendende infeksjoner her kan man vurdere å fjerne mandlene kirurgisk (tonsillektomi). Forstørrede mandler kan gi opphav til puste- og svelgeproblemer, søvnapné, halsbyll og enkelte krefttilstander.

• tonsillitt
• adenoide vegetasjoner
• tonsillektomi
• Waldeyers ring