Gjeldsregister er et register over befolkningens gjeld.

Gjeldsregistrene gir oversikt over nordmenns usikrede gjeld, herunder forbrukslån, kredittkortgjeld og delbetaling. Opplysninger om studiegjeld er ikke inkludert i gjeldsregistrene.

Formålet med gjeldsregistrene er å forebygge gjeldsproblemer. Registrene bidrar til at banker og andre som gir kreditt kan sjekke en persons eksisterende forbruksgjeld når de vurderer en lånesøknad.

Gjeldsinformasjonsloven regulerer hvilke institusjoner som kan få tilgang på opplysninger fra gjeldsregistrene. Hovedsakelig blir det gitt tilgang til banker og finansforetak, Husbanken, Statens pensjonskasse og kommuner i forbindelse med låne- og kredittsøknader. Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk Sentralbyrå kan hente ut nøkkeltall fra registrene, mens kredittopplysningsbyråer får tilgang til informasjon ved en kredittvurdering.

Enkeltpersoner får innsyn i egne opplysninger ved å logge inn med BankID.

Følgende tre selskaper har i dag konsesjon til å drive som gjeldsinformasjonsforetak: Gjeldsregisteret AS (drevet av Tietoevry), Norsk Gjeldsinformasjon AS (drevet av Finans Norge) og Experian Gjeldsregister AS (drevet av Experian).

Historie

I 2013 fremmet Regjeringen Stoltenberg II et forslag om å etablere et norsk gjeldsregister i offentlig regi. Forslaget ble trukket av Regjeringen Solberg samme år, men i 2016 sendte Solberg-regjeringen et forslag om privat gjeldsregister på høring. Som et resultat trådte den nye gjeldsinformasjonsloven i kraft 1. november 2017. Gjeldsregistrene har vært i bruk siden 1. juli 2019.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg