grunnrenteskatt – Store norske leksikon

Reinsforsen vannkraftverk ligger i Ranaelva, nær Mo i Rana.

Reinsforsen vannkraftverk

Av Statkraft.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Grunnrenteskatt er en skatt på ekstrainntekter fra bruk av naturressurser. Skattegrunnlaget er kun den delen av inntekten som kommer fra bruken av naturressursen, ikke den verdiøkningen arbeidskraft eller kapital tilfører i produksjonsprosessen.

Faktaboks

Etymologi: fra engelsk ground rent, opprinnelig knyttet til inntekt fra eierskap til jordbruksjord
Også kjent som: lakseskatt; oljeskatt; engelsk: land value tax

I Norge er det grunnrenteskatt på olje og gass, kraftproduksjon som vannkraft og vindkraft og på havbruk. Inntektene fra grunnrenteskattene i Norge tilfaller staten, men kommunene og fylkene er også sikret inntekter fra lokale naturressurser gjennom andre skatter og statlige overføringer.

Begrunnelse og virkninger

Siden naturressurser per definisjon ikke er menneskeskapte, sier man innenfor samfunnsøkonomi at tilbudet er fast eller at det er en fullstendig uelastisk produksjon. Det betyr at det ikke er mulig å påvirke mengden naturressurser i samfunnet. På grunn av det vil en direkte skattlegging av naturressurser ikke ha konsekvenser for hvilke ressurser som er tilgjengelige.

Dødvektstap

Vanligvis vil skatter påvirke adferden til den som blir skattlagt. For eksempel vil det ifølge økonomisk teori bli produsert færre biler etter at det innføres en skatt på motorkjøretøy, eller man vil jobbe mindre om skatten på arbeidsinntekt øker. Denne negative konsekvensen av skatter kalles innenfor samfunnsøkonomi for dødvektstap eller vridningseffekter.

Fordi mengden naturressurser er låst, vil ikke en grunnrenteskatt ha de samme negative effektene som andre skatter fører med seg. Dersom en kun skattlegger verdien av naturressursen, mens produsenten får beholde gevinsten av verdien som er tilført gjennom bearbeiding av ressursen, vil alle investeringer og produksjonsbeslutninger som er lønnsomme før skatten også være lønnsomme etter skatten. Man sier derfor at grunnrenteskatter er nøytrale.

En grunnrenteskatt som er riktig beregnet vil dermed ikke medføre noen virkninger ut over en pengeoverføring fra den som blir skattlagt til staten.

Les mer om grunnrente.

Satser og beregningsgrunnlag for norske grunnrenteskatter

Følgende effektive skattesatser (etter fradrag) gjaldt for 2025. I tillegg til grunnrenteskatten er en ofte også pliktig å betale andre skatter for bruk av ressursene.

Petroleumsvirksomhet: 56 prosent
Vannkraft: 45 prosent
Landbasert vindkraft: 25 prosent
Havbruksnæring: 25 prosent

For petroleumsskatten er skatteberegningsgrunnlaget en normpris på petroleum fastsatt av Petroleumsprisrådet som skal tilsvare den prisen råolje ville blitt solgt for mellom uavhengige parter. For kraftproduksjon som vannkraft og vindkraft er grunnrenten beregnet ut fra spotprismarkedet på strøm. I havbruksnæringen er skattegrunnlaget markedsprisen på fisken ved merdkanten, altså ikke inkludert foredling, transport eller annen behandling. Fra 2024 fastsettes denne prisen av Prisrådet for havbruk.

Historikk

Den skotske samfunnsøkonomen Adam Smith og den britiske samfunnsøkonomen David Ricardo var blant de første til å beskrive grunnrenter, henholdsvis i 1776 og 1809.

Den mest kjente pådriveren for skattlegging av grunnrenter er Henry George. I boken Fremskritt og fattigdom (Progress and Poverty) fra 1879 argumenterte han for at skattlegging av jord ville være det mest hensiktsmessige og rettferdige inntektsgrunnlaget til en stat.

Grunnrenteskatt i Norge

I norsk sammenheng har grunnrenteskatt blitt brukt som særskilte skatter ment å sikre inntekter til fellesskapet fra superprofitt (altså profitt ut over det man kan oppnå ellers i økonomien) på salg og bruk av norske naturressurser. Aktørene i industrien pålegges i tillegg andre skatter og avgifter som også kan være begrunnet med bruken av naturressurser.

I tillegg har det blitt brukt andre ordninger enn skatt som sørger for grunnrenteinntekter til staten, for eksempel direkte statlig eierskap over petroleumsressurser.

Petroleumsskatteloven fra 1975 innførte en grunnrenteskatt på olje og gass. På den måten sikret staten seg en betydelig del av superprofitten gjennom en særskatt på petroleumsproduksjon ut over en viss friinntekt. Særskattesatsen er på 56 prosent og kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt på 22 prosent.

Skatten utgjør en betydelig del av statens inntekter fra petroleumsvirksomheten og har, sammen med direkte eierskap gjennom SDØE og Equinor, vært den viktigste bidragsyteren til oppbyggingen av oljefondet.

Grunnrenteskatt på havbruk

Havbrukssenter på Helgeland

Torskeoppdrett på Helgeland

Av Norsk Havbrukssenter.

Lisens: CC BY SA 2.0

Norge har et godt klimatisk utgangspunkt for fiskeoppdrett, særlig av laks. I september 2022 ble det sendt ut høringsforslag fra regjeringen om å innføre en grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023.

Grunnrenteskatten på havbruk tar utgangspunkt i at havbruksnæringen mottar økonomisk avkastning på naturressurser som tilhører fellesskapet. Skatten begrunnes derfor med at fellesskapet bør få en andel av inntektene som skapes ved utnyttelse av ressursene. I praksis gjelder dette produksjon av laks, ørret og regnbueørret, hvor inntekter over en viss friinntekt skattlegges med en sats på 25 prosent. Skattesatsen ble etter forhandlinger i Stortinget betydelig lavere enn regjeringen Støre sitt opprinnelige forslag på 40 prosent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skatter og avgifter

Julie Brun Bjørkheim

Forsker II, Ph.d., Institutt for samfunnsforskning