kosher

Tillatt mat er kjøtt fra pattedyr som har kløvde hover og tygger drøv. Som eksempel på dyr som oppfyller bare ett av kriteriene, og derfor er forbudt, nevner bibelteksten kamelen, grevlingen, svinet og haren. Det er også lov å spise fugler som ikke er rov- eller åtselfugl. Melk fra tillatte dyr er kosher.

Den andre forutsetningen er at dyret er slaktet rituelt og at visse blodårer og alt blod blir fjernet. Slakting er en rituell handling, dyrene slaktes på en bestemt måte, slik at alt blod renner ut (sjekting). Sjekting er forbudt ved lov i Norge. Norske jøder må derfor importere kjøtt fra utlandet.

Fisk som har finner og skjell (fiskeskjell) er også tillatt. Skalldyr, som reker, kamskjell og hummer, eller fisk som ål, er ikke tillatt mat. Insekter og småkryp av ulike slag er forbudt, men honning regnes som blomstenes produkt og er tillatt.

Forbudet mot å «koke et kje i morens melk» (2. Mosebok 23,19) er av rabbinerne tolket slik at all kontakt mellom melke- og kjøttprodukter er forbudt. I ortodokse jødiske hjem oppbevares derfor melk og kjøtt adskilt og tilberedes med forskjellige redskaper. Produkter som inneholder melk og kjøtt spises aldri ved samme måltid. Det skal også gå en viss tid mellom inntak av noe som inneholder kjøtt og inntak av melkeprodukter. Omvendt er intervallet kortere fordi melk fordøyes fortere. Intervallene varierer mellom ulike tradisjoner, men 6 timer fra kjøtt til melk er vanlig.

Alle vegetabilske produkter, samt egg fra tillatte fugler, regnes som nøytrale (parve) og kan spises sammen med både melke- og kjøttprodukter. Vin skal være produsert og/eller kontrollert av jøder. Det samme gjelder produkter laget av vin, som cognac og champagne, men ikke rom, gin, øl eller whisky.

Tilsetningsstoffer som brukes i matvareproduksjon må kontrolleres for å forsikre seg om at de ikke kommer fra forbudte produkter. Ferdigprodusert mat beregnet på ortodokse blir utstyrt med et stempel, eller et merke, godkjent av en rabbiner. Noen slike produkter finnes også i norske dagligvarebutikker. Mange menigheter utgir også egne lister over lokale produkter som er kosher. Noen har også egne matutsalg, slik som Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.

Ortodokse jøder overholder kosherreglene i størst mulig grad. I mange storbyer finnes både restauranter og kafeer som overholder kosherreglene, og kan vise frem en attest på dette. De fleste internasjonale flyselskaper serverer også kosher mat på bestilling. Det samme gjør flere cruiseselskaper.

Innen konservativ jødedom anses det vanligvis opp til den enkelte å avgjøre i hvilken grad man vil overholde reglene. Mange spiser for eksempel kosher mat hjemme, men spiser også annen mat hos ikke-jøder. Noen vil avholde seg fra å spise forbudt mat hjemme, men ikke nødvendigvis oppbevare de forskjellige kategoriene separat. Reformjødedommen anser ikke kosherreglene som bindende. Mange vil likevel unngå bestemte matvarer av kulturelle grunner.

I staten Israel blir reglene overholdt på de aller fleste jødiskeide hoteller, restauranter og supermarkeder. Offentlige sykehus og kantiner, det militære, flyplasser og flyselskaper overholder også kosher. Men i en del mindre butikker og restauranter kan man ofte finne ikke-kosher mat som skinke eller reker. I hjemmene overholdes reglene i svært forskjellig grad.

I engelskspråklig, og særlig i amerikansk dagligtale, brukes ordet kosher også i overført betydning. At noe er «kosher» kan være et uttrykk for at noe er helt greit, mens «ikke kosher» kan betegne noe som er litt tvilsomt, ikke helt moralsk, eller noe som ikke er helt godtatt. I disse betydningene kan det brukes både av jøder og ikke-jøder, og høres ofte i amerikanske filmer med handling fra storbyene, som New York.

• jøder
• jødedom
• svin – religion