Image

Urnesstil, nordportalen Urnes stavkirke, fra tiden omkring 1070–1080, høyt relieff i to plan.

Urnes stavkirke
Arfo forlag, foto Jiri Havran.
Image
Geometrisk stil, vase fra rundt 800–775 fvt., preget av rette linjer og sirkler i dekorative bånd.
Metropolitan Museum of Art, New York.
Lisens: CC BY 3.0
Image

Chanel-stil, personlig stil som ble tidstypisk, Coco Chanel i den typiske Chanel-drakten med skjørtekant like under knærne.

Av /NTB ※.

Stil er et særpreg i detaljer og helhet i utformingen eller fremstillingen av noe.

Faktaboks

Etymologi
av latin stilus, egentlig ‘griffel’, siden brukt om skriftlig utforming

Stil er måten en tanke eller opplevelse uttrykkes på og gis form, for eksempel i et maleri.

Stil er nært knyttet til sjanger i billedkunst, film, litteratur, musikk og andre medier eller kunstformer. Kunstverk som hører til samme sjanger, har ofte samme stil. Stil er dessuten et sentralt begrep i arkitekturhistorie.

I faget kunsthistorie blir stil dels benyttet til å analysere og karakterisere alle typer kunst og dels som et verktøy til å dele kunstens historie kronologisk inn i epoker eller kortere tidsrom.

Stil – kunst

Et kunstverk har som regel stilistiske kjennetegn som knytter det til kunstnerens liv og nærmeste omgangskrets, men også mer generelle stiltrekk som er i overensstemmelse med en epoke.

Det vanligste er at flere kunstverk deler samme stil, det vil si at de har en stilistisk fellesnevner. Det at kunstverk på et gitt tidspunkt i historien har tilnærmet samme stil, for eksempel Louis-quatorze-stil, gjør at de kan sammenlignes med kunstverk fra en annen epoke, for eksempel Louis-quinze-stil.

Stilhistorie handler om forandring og utvikling over tid. I den kunsthistoriske faglitteraturen er tredelte inndelinger av stilutvikling standard. I den greske antikkens kunst opererer man eksempelvis med tidlig klassisk stil, høyklassisk stil og senklassisk stil.

En stil som er enerådende over lang tid, kaller man epokestil eller stilepoke. Maurisk stil, renessansestil og barokkstil er eksempler på stiler som hadde bred innflytelse over lang tid og store geografiske områder.

I kunsthistorisk litteratur presiserer man ofte stil med et adjektiv som peker på en epoke (for eksempel romansk stil) eller en by (pompeiansk stil). Andre ganger gjelder stilbetegnelsen noe typisk ved kunstverket (rødfigurstil) eller at stilen stammer fra en bygning (urnesstil) eller et funnsted (ringeriksstil).

Skolestil og personlig stil

Kunstnere danner av og til formelle eller uformelle grupper, ofte i tilslutning til et kunstakademi eller en lærer, og utvikler en felles stil, kalt akademi- eller skolestil. Düsseldorfskolen er et eksempel på dette.

En stil som er typisk for en enkelt kunstner, kaller man personlig stil. Et kjent eksempel er Pablo Picassos maleri Pikene fra Avignon (1907).

Nasjonal og internasjonal stil

Image
Gustaviansk stil, stol med ben som svinger utover og med stolrygg som luter bakover, utført av Ephraim Ståhl omkring 1800.

I enkelte epoker har kunstnere gjort felles sak med å formulere en nasjonal stil som overordnet ideal. Det gjelder nasjonalromantikken i Norge. Motsatt tenderer modernismen mot å danne en internasjonal stil.

Stilisering

Forenklingen av et kunstverks form og motiv kan gå så langt at man sier det har gjennomgått stilisering. Fremstillingen kan bli så stilisert og rutinepreget at den ender opp i maner. Manierisme er opprinnelig en negativ betegnelse for en kunstretning som visualiserer den subjektive og oppsplittede situasjonen med hensyn til stil på slutten av 1500-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Falch, Frank (2004). "Fra stil til opplevelse. Kunstindustrimuseenes utstillingsstrategier i et historisk og samtidig perspektiv". Kunst og Kultur, 95-107.
  • Hjelde, Gunnar (2004). Stil og interiør. Vår stilhistorie fra oldtid til nåtid. Oslo: Novus Forlag
  • Hohler, Erla Bergendahl (2008). "Stilistisk metode og norsk middelaldermaleri". Collegium Medievale, 67-85

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg