stil (kunst)

Et kunstverk har som regel stilistiske kjennetegn som knytter det til kunstnerens liv og nærmeste omgangskrets, men også mer generelle stiltrekk som er i overensstemmelse med en epoke.

Det vanligste er at flere kunstverk deler samme stil, det vil si at de har en stilistisk fellesnevner. Det at kunstverk på et gitt tidspunkt i historien har tilnærmet samme stil, for eksempel Louis-quatorze-stil, gjør at de kan sammenlignes med kunstverk fra en annen epoke, for eksempel Louis-quinze-stil.

Stilhistorie handler om forandring og utvikling over tid. I den kunsthistoriske faglitteraturen er tredelte inndelinger av stilutvikling standard. I den greske antikkens kunst opererer man eksempelvis med tidlig klassisk stil, høyklassisk stil og senklassisk stil.

En stil som er enerådende over lang tid, kaller man epokestil eller stilepoke. Maurisk stil, renessansestil og barokkstil er eksempler på stiler som hadde bred innflytelse over lang tid og store geografiske områder.

I kunsthistorisk litteratur presiserer man ofte stil med et adjektiv som peker på en epoke (for eksempel romansk stil) eller en by (pompeiansk stil). Andre ganger gjelder stilbetegnelsen noe typisk ved kunstverket (rødfigurstil) eller at stilen stammer fra en bygning (urnesstil) eller et funnsted (ringeriksstil).

• norsk kunsthistorie
• sjanger
• stil
• stil – språklig
• stilistikk

• Falch, Frank (2004). "Fra stil til opplevelse. Kunstindustrimuseenes utstillingsstrategier i et historisk og samtidig perspektiv". Kunst og Kultur, 95-107.
• Hjelde, Gunnar (2004). Stil og interiør. Vår stilhistorie fra oldtid til nåtid. Oslo: Novus Forlag
• Hohler, Erla Bergendahl (2008). "Stilistisk metode og norsk middelaldermaleri". Collegium Medievale, 67-85