Joseph Weizenbaum
| Joseph Weizenbaum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. jan. 1923[1][2][3][4] Berlin[5][6] | ||
| Død | 5. mars 2008[7][8][9][4] (85 år) Ludwigsfelde Gröben[6] Berlin[10] | ||
| Beskjeftigelse | Informatiker,[11][12][13] sakprosaforfatter,[12] universitetslærer, KI-forsker, filosof,[11] lærer,[11] skaper,[12] matematiker[13] | ||
| Akademisk grad | Bachelor of Science (1948; deles ut av: Wayne State University)[14] Master of Science (1950; deles ut av: Wayne State University)[14] æresdoktor (deles ut av: Universität Hamburg) | ||
| Utdannet ved | Wayne State University (1941–1948; akademisk grad: Bachelor of Science)[14] Wayne State University (–1950; akademisk grad: Master of Science)[15] | ||
| Søsken | Henry F. Sherwood | ||
| Nasjonalitet | Tyskland USA | ||
| Gravlagt | Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee | ||
| Språk | Tysk, engelsk | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2001) Norbert Wiener Award for Social and Professional Responsibility (1988) The VIZE 97 Prize (2002) | ||
| Viktige verk | Computer Power and Human Reason: From Judgment to Calculation, SLIP, ELIZA | ||
| IMDb | IMDb | ||
Joseph Weizenbaum (1923–2008) var en tysk-amerikansk forfatter, datavitenskapsmann og professor i informatikk ved MIT. Han var en pioner innen kunstig intelligens (KI). Han er mest kjent for å ha utviklet ELIZA, en av de første chatbotene, men bidro til flere teknologiske fremskritt, inkludert utviklingen av SLIP (Symmetric List Processing), et programmeringsverktøy.[16]
Weizenbaum ble født i Berlin, Tyskland, men flyktet til USA med sin jødiske familie for å unnslippe nazistene.[17]
Weizenbaum ble i senere tid en kritiker av kunstig intelligens. Han mente at KI aldri kunne erstatte menneskelig dømmekraft og empati, og han advarte mot å gi maskiner ansvar for beslutninger som krever menneskelig forståelse. Hans bok, Computer Power and Human Reason (1976), er en viktig bok som utforsker de etiske implikasjonene av KI.[17]
ELIZA
[rediger | rediger kilde]
Det mest kjente dataprogrammet fra 1960-tallet som man kunne «kommunisere» med var ELIZA (1966), laget av Weizenbaum. ELIZA var en maskin med tekst-display som forestilte en kvinnelig terapeut som svarer på tekst man skrev inn. Programmet søkte etter visse ord lagt inn av Weizenbaum. Spørsmålet «Why do you hate me?» inneholdt ord maskinen gjenkjente: «you...me». Som en respons ville ELIZA da svare «You like to think that I hate you – don't you?». Bytter man ut ordet hate med love eller et tulleord som «fghlrsgslierg», ville ELIZA svare det samme, bare med disse ordene istedenfor. Programmet forstod ingen av ordene, den fikk bare opp treff på ord fra en liste. Uten spesifikke treff har ulike chatboter visse «nødord» de bruker, slik som «Hva mener du?» eller lignende. Får de treff, vil de fleste programmer variere i respons, ved f.eks. å slette responsen fra listen, merke den som «brukt x ganger» eller flytte den sist på listen over responser. På denne måten kan programmene variere svarene sine og unngå mange gjentakelser, slik at programmet virker mer «pålitelig».
Weizenbaum var en av de første til å innse hvilke katastrofale virkninger slike egentlig ufarlige leketøy kan ha på folk. Han hadde selv programmert ELIZA og visste hvor enkelt og uintelligent det var, likevel fikk han kjemperespons fra personer som ønsket å prate med og få hjelp fra den maskinelle «terapeuten» hans. De som «pratet» med ELIZA, utviklet ofte personlige bånd til programmet. Weizenbaum ble sjokkert over hvor lett normale mennesker fikk vrangforestillinger og anså ELIZA som et eksisterende vesen. Det hele gikk så langt at Journal of Nervous and Menetal Disease publiserte en artikkel som hevdet at programmer som ELIZA snart kunne tas i bruk på sykehus som terapi for psykisk syke pasienter, og forhåpentlig kurere dem. Weizenbaums erfaring med ELIZA fikk han til å skifte mening om kunstig intelligens, ettersom mennesker alt for lett fanges av fenomenet og overbevises om at det er ekte. I slike tilfeller har kunstig intelligens stort skadepotensial, som terapeut eller om det får noen til å røpe hemmeligheter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023916[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Kunstarkivet, abART person-ID 99844[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id weizenbaum-joseph[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023916, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Kunstarkivet, abART person-ID 99844, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ news.mit.edu[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 Kunstarkivet, abART person-ID 99844, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
- 1 2 3 https://news.mit.edu/2008/obit-weizenbaum-0310.
- 1 2 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118820591, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- 1 2 3 arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ jw.weizenbaum-institut.de[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Berry, David M. (6. november 2023). «The Limits of Computation: Joseph Weizenbaum and the ELIZA Chatbot». Weizenbaum Journal of the Digital Society. 3 (på engelsk). 3. ISSN 2748-5625. doi:10.34669/WI.WJDS/3.3.2. Besøkt 18. mars 2025.
- 1 2 «Joseph Weizenbaum, professor emeritus of computer science, 85». MIT News | Massachusetts Institute of Technology (på engelsk). 10. mars 2008. Besøkt 18. mars 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Joseph Weizenbaum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Joseph Weizenbaum på Internet Movie Database
- (fr) Joseph Weizenbaum på Allociné
