Spanias dansehistorie strekker seg tilbake flere hundre år fvt. Spania har sterke folkelige dansetradisjoner og er særlig kjent for danseformen flamenco. Dans var en viktig del av hoffkulturen i renessansen og barokken i Spania, og landet har et rikt felt av sosial dans og teaterdans. Flamenco har utviklet seg til å bli en kjent og viktig del av vestens dansekultur. Den regnes nærmest som en nasjonalkunst i Spania og står på UNESCOs liste over immatriell kulturarv.
Dans i Spania
Opptreden på Tablao Flamenco Cordobes. Barcelona, 2018.
Den andalusiske folkedansen flamenco utføres vanligvis etter tur av én og én danser og blir akkompagnert av sang og gitar, klapp og fotrytmer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Tidlig historie
Rundt 300 år fvt. var Spania kjent for sin tradisjon med dansepiker fra Cádiz, puellae gaditanae, som fremførte elegant, forførerisk dans med fotarbeid, hoftebevegelser og kastanjetter og fløyter, og tradisjonen spredte seg blant annet ved at romerne som erobret Spania sendte dansere til Roma.
Maurerne som erobret Spania på 700-tallet introduserte en hoffkultur som ivaretok den spanske dansen og samtidig stod for en ny påvirkning. Den spanske folkelige dansen fikk påvirkning av sigøynere på 1400-tallet. Dans har hatt en spesiell rolle i den spanske kirkens liturgi. Særlig kjent er tradisjonen med korgutter som danser, baile de los seises, ved feiring av store kirkelige høytider i Sevilla, og er en tradisjon med røtter tilbake til middelalderen.
I renessansens Spania ble dans en viktig del av hoffkulturen. Kongelige og adelige fikk undervisning av dansemestere, og gjennom dans, elegante bevegelser og korrekt oppførsel kunne de vise frem sin styrke, fleksibilitet og anstendighet. Spanske dansemanualer gjenspeiler et europeisk danserepertoar og viser både fransk og italiensk inflytelse. De folkelige dansene bestod av fotarbeid, vridninger, løpende og hoppende trinn, klapping og kastanjettspill. Hoffdansen var stiliserte versjoner av disse, og de spredte seg og ble populære i andre land.
Folkedans
Spania har sterke folkelige dansetradisjoner og et stort mangfold av ulike danseformer. Noen særegne karaktertrekk ved spansk folkelig dans er et markant og virtuost fotarbeid, stamping og klapping, armbevegelser og kastanjettspill. Mange danser er improviserte over en struktur, mens andre har et forholdsvis fast mønster og oppbygning.
Mange spanske danser er såkalte baile al suelto (løs dans), som vil si at partnerne ikke har fysisk kontakt. Det motsatte, baile agarrado, brukes om danser der danserne holder fast i hverandre. På spansk er baile agarrado gjerne en betegnelse på danser fra andre land, som for eksempel vals og polka.
Eksempler på regionale danseformer er jota fra Aragon, Catalonias sardana, Castillas seguidillas og dansene fra de baskiske provinsene.
De tradisjonelle dansene er en svært viktig del av Spanias kulturhistorie. Dans, sang og musikk formidler fortellinger og historie og representerer Spanias sterke sosiale kultur gjennom mange hundre år.
Jota
Jota er en rask dans i 3/8 takt. Dansen danses med hurtige trinn, løftede ben og hopp. Danserne holder armene løftet og spiller kastanjetter. Dansen akkompagneres av gitar og sang. Jota har opprinnelse i den baskiske regionen, og innenfor regionen har den lokale variasjoner. Jota regnes som en nasjonal folkedans i Aragon i nordøst-Spania.
Jota kan danses i par, der partnerene danser overfor hverandre. Den kan også danses i sirkel med få eller mange mennesker, og da danser alle med kroppen vendt inn mot midten av sirkelen. Dansen består av to deler: fandango og ariñ-ariñ. Innenfor disse to delene er dansen sammensatt av ulike temaer, og kombinasjonen av disse og varigheten av hvert enkelt tema varierer.
Som oftest starter dansen med trinn på stedet og uten å endre retning med kroppen. Et annet tema innebærer forflytning fra side til side og gjerne at partnerne bytter plass med hverandre. Et tredje tema innebærer vendinger eller en form for piruetter.
Sardana
Sardana er en katalansk dans som danses i en ring der alle holder hender med armene høyt løftet. Dansen består av små trinn og hopp i kompliserte kombinasjoner og rytmer og akkompagneres av blåseinstrumenter og trommer.
Dansen ledes av en fordanser som kjenner musikkstykkets form og sammensetning av såkalte curts og llargs-sekvenser og som har som oppgave å lede dansen og skifte mellom dansesekvensene i tråd med musikkens oppbygning. Curts danses med lave armer og består av trinn til fire takter musikk. Llargs danses med høye armer, består av en lengre sekvens med flere trinn og går over åtte takter musikk. Lederen markerer også når dansen skal avsluttes med en fast sluttsekvens.
Dansen regnes som den katalanske nasjonaldansen og danses gjerne som et symbol på det katalanske folkets samhold katalonernes samhold.
Seguidillas
Seguidillas er en dans med opprinnelse i La Mancha, men danses i hele Spania. Dansen danses i 3/4 eller 3/8 takt med raske, hoppende trinn og løftede ben. Danserne spiller kastanjetter, og dansen akkompagneres ellers av gitar og sang. Dansen danses i par med ansiktet vendt mot hverandre. Dansen har tre eller noen ganger fire deler med faste figurer der danserne beveger seg på stedet, til siden for hverandre og bytter plasser.
Både musikken og sangen er delvis improvisatoriske, men følger fraser på ni takter. Mellom hver del stopper musikken, og det er et mål at dansen og musikken stopper helt samtidig. Ved denne pausen holder danserne sine ulike posisjoner i et øyeblikks stillhet før neste del starter. Dette såkalte bien parado (en god stans) er karakteristisk for denne dansen.
Flamenco
Sevillanas danseopptreden, Spania
Begrepet flamenco brukes om både sang, dans og instumentalmusikk. Tradisjonen har røtter i maurisk-, arabisk- og sigøynertradisjon. Danseformen flamenco kjennetegnes av en sterk og oppreist kroppsholdning, der overkroppen holdes forholdsvis rolig og med karakteristiske hånd- og armbevegelser, virtuost fotarbeid der hele foten eller kun hælene slås mot gulvet.
Tradisjonelt kler kvinnelige flamencodansere seg i kjoler og store skjørt med karakteristiske rysjer og sjal med frynser, mens mannlige dansere gjerne har bukser med høyt liv. Danseskoene har hæler forsterket med metall for å lage lyd. Dansen akkompagneres av sang og gitarspill, og danserne spiller gjerne kastanjetter eller klapper rytmer med hendene. Ofte brukes en vifte som rekvisitt i dansen.
Flamenco består av en rekke ulike danser. Noen er knyttet til de ulike formene for sang og musikk, mens andre er knyttet til enkelte regioners tradisjoner. Flamencosang har tre hovedkategorier: Cante jondo har alvorlige temaer som død, fortvilelse og smerte, cante intermedio, som for eksempel fandango, og cante chico, som er lystigere med humoristiske temaer og kjærlighet.
Sevillanas
Sevillanas er en pardans som består av fire deler og danses i 3/4 takt med faste figurer, vendinger og et tett samspill i paret, selv om de ikke holder fast i hverandre. Sevillanas oppstod i Sevilla, og tradisjonelt danses den av mennesker i alle aldre ved sosiale sammenkomster. Sevillanas er forholdsvis enkel i formen sammenlignet med andre danser innenfor flamenco, og det er noe som har gjort den ekstra populær.
Fandango
Fandango er en dans med opprinnelse fra Andalucía. Den danses i 3/4 takt og har en livlig rytme. Som oftest danses fandango i par og har elegante bevegelser i armene og fingrene og et intrikat fotarbeid. Dansen begynner i et langsomt tempo som øker etterhvert. Danserne spiller gjerne kastanjetter eller tamburin eller klapper rytmer, og deler av dansen kan være improvisatoriske og gi rom for at dansere kan uttrykke sin individuell stil.
Fandango har en sterk posisjon i kunstfeltet, men er også en viktig del av festivaler og feiring av spansk kultur og danses ved lokale høytider og store nasjonale feiringer. Fandango finnes i en rekke regionale varianter. Kanariøyenes fandango har for eksempel mer markante hoftebevegelser og en distinkt rytme.
Bulerías
Bulerías er en dans med hurtige og komplekse rytmer i takter på 12 slag. Den er intrikat og uttrykksfull i bevegelsene og trinnene. Ordet bulerías kommer av det spanske ordet burlar, som betyr å gjøre narr av. En essensiell og karakteristisk del av bulerías er solodans etter tur og med de andre danserne plassert i en halvsirkel sammen med musikerne.
Dansen har gjerne en grunnleggende struktur av temaer, og innenfor disse rammene kan danseren improvisere og briljere i tett samspill med sangen og musikken. Dans, sang og musikk er konstant interaktivt i bulerias. Musikerne følger danserens sekvenser og fraser i dansen markeres tydelig og slutter gjerne med tilrop fra musikerne og de andre danserne. Bulerías finnes i en rekke ulike varianter med forskjellige kvaliteter i musikk og dans.
Teaterdans
Utviklingen av klassisk ballett i Spania på 1900-tallet skyldes først og fremst kjente dansepersonligheter som La Argentina, La Argentinita og hennes søster Pilar López. Det var La Argentinita og Pilar López som gav opptakten til et mer profesjonelt danseteater.
Antonio Ruiz Soler har hatt størst betydning for dannelsen av et kompani som bygger på både klassisk og spansk dansetradisjon. Under kunstnernavnet Antonio, sammen med sin kusine Rosario (Florencia Pérez Prodilla), turnerte han verden over. Det var spesielt hans arbeid med å forene de to forskjellige formene for dans i et nasjonalt kompani, som har hatt betydning for dannelsen av Den Kongelige Spanske Nasjonalballett i 1978.
Antonio Gades har gjennom sitt kompani og sin koreografi søkt nye veier, blant annet gjennom samarbeid med filmregissøren Carlos Saura, i verk som for eksempel Blodbryllupet og Carmen. Moderne dansegrupper som Ballet Contemporani de Barcelona og Valencias to moderne ensembler er andre eksempler på at også denne form for dans er vel etablert i Spania. Det finnes også en rekke folkloristiske ensembler, og det blir arrangert en rekke årlige dansefestivaler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.