Ontario

Et sletteland stiger jevnt fra Hudson Bay til 300–600 meter over havet på vannskillet mot Great Lakes. Høyest når Ishpatina Ridge, 693 meter over havet. 66 prosent av provinsens areal er dekket av barskog. Mot Hudson Bay går skogen over i tundra. Ontario har mer enn 250 000 innsjøer. Den største er Øvresjøen. Største innsjø innenfor Ontarios grenser er Nipigonsjøen. Manitoulin Island i Georgian Bay i Huronsjøen på 2766 kvadratkilometer er verdens største øy i ferskvann.

Ontario har 6 nasjonalparker og 330 provinsparker.

Mesteparten av Ontario har et fuktig kontinentalt klima med store temperaturforskjeller mellom sommer (over 30 °C) og vinter (under 0°C). Det sørlige Ontario påvirkes av de store sjøenes modererende virkning og har en årlig gjennomsnittlig frostfri periode på 170 døgn. Det nordlige Ontario har kaldt innlandsklima. Temperaturer, nedbørmengder og vekstsesongenes varighet avtar mot nord.

Ontario er Canadas mest befolkede provins med 38,6 prosent av landets innbyggere (2017). Den største befolkningskonsentrasjonen er «Golden Horseshoe», som omkranser vestenden av Ontariosjøen med byene Stor-Toronto, Kitchner-Waterloo, Hamilton og St. Catharines-Niagarafallene. Også det sørvestlige Ontario (Ontario Peninsula) har en betydelig befolkning med blant annet byene London og Windsor.

I det østlige Ontario er den føderale hovedstaden Ottawa og Kingston største byer. I nord og nordvest er det bare noen mindre byer knyttet til utnyttelsen av naturressursene. Rundt halvparten av menneskene som innvandrer til Canada hvert år bosetter seg i Ontario. Toronto omtales ofte som verdens mest multikulturelle by.

Den største etniske gruppen har sin opprinnelse på De britiske øyer. Fransk-kanadierne bor hovedsakelig mot grensen til Quebec og rundt Windsor. Innbyggerne i Waterloo med omegn er vesentlig av tysk avstamning.

Urbefolkningen First Nations talte 851 560 innbyggere i 2011, som utgjorde omkring 60,8 prosent av landets totale urbefolkning. De største urbefolkningsgruppene er blant annet cree, oji-cree, algonkin, ojibwa, odawa og potawatomi samt irokesisktalende folk. 86 prosent (2011) av Ontarios befolkning bor i byområder.

I 2011 utgjorde sør-asiater 7,6 prosent av befolkningen, kinesere 5 prosent, nordamerikanske urfolk 1,6 prosent og mestiser 0,7 prosent av befolkningen. Samme år var det 56 215 personer av norsk opprinnelse i Ontario.

Samme år hadde om lag 70 prosent av befolkningen engelsk og 4 prosent fransk som morsmål, mens cirka 11 prosent av befolkningen var tospråklig.

I 2011 var 31,4 prosent av befolkningen katolikker, 21,1 var protestanter og 23,1 prosent uten religiøs tilknytning. 4,6 prosent av befolkningen var muslimer og 2,9 prosent var hinduer.

Ontario har den største økonomien av Canadas provinser og har cirka 40 prosent av landets sysselsatte befolkning.

Jordbruket omfatter blant annet dyrking av mais, hvete, bygg, soyabønner, frukt (blant annet epler, druer og bær), grønnsaker og blomster. Husdyrholdet er omfattende med blant annet storfe, svin og høns.

Skogbruket spillet en stor rolle, og tre femtedeler av skogen regnes som produktiv. Mesteparten av hogsten er i nord, mens mesteparten av bygningsmaterialer, tremasse og cellulose fremstilles i sør.

Det er rike mineralforekomster, blant annet av nikkel, som Ontario er en av verdens ledende produsenter av, og det er betydelig produksjon av blant annet gull, sølv, platina, jern, kobber, kobolt, palladium og sink. Ontario produserer også ikke-metalliske mineraler som gips, salt, kalkstein, sand, grus og nefelinsyenitt. Av bergartene i sør fremstilles olje og naturgass.

Mesteparten av den omfattende industrien er lokalisert i sør med god tilgang på råvarer og rikelig vannkraft, kjernekraftverk og varmekraftverk samt rikelig tilgang på arbeidskraft og et godt transportnett. De viktigste produksjonsgrenene er bil-, tog-, jern-, stål, treforedlings-, maskinindustri og kjemisk industri. Bilindustrien er i produksjonsverdi nummer to i Nord-Amerika, etter Michigan i USA. Det er flere høyteknologiske sentre og fremstilling av blant annet solceller. I 2014 ble delen av Highway 401 mellom Toronto og Waterloo verdens nest største «innovasjonskorridor» med mer enn 60 prosent av Canadas høyteknologiske industri.

Tjenesteytende næringer omfatter omkring 70 prosent av økonomien. Toronto er, målt etter sysselsetting, Nord-Amerikas tredje største finanssenter og har den ledende børsen i Canada.

Turisme betyr mye for den økonomiske virksomheten og omfatter blant annet bykultur, camping, skiidrett, fiske, jakt, storbybesøk, naturskue (Niagarafallene) og golf.

Ontario har den raskest voksende provinsøkonomien i Canada.

Det har bodd folk i Ontario i mer enn 12 000 år; de tidligste var såkalte paleoindianere, de første menneskene som ankom Nord-Amerika. Ontario ble først besøkt av Samuel de Champlain 1615, senere av jesuittmisjonærer, og ble for alvor kolonisert av lojalister sørfra etter den amerikanske revolusjon i 1783. I 1791 ble Quebec delt i to, og Ontario ble til provinsen Upper Canada med Newark (nå Niagara-on-the-Lake) som første hovedstad. Hovedstaden ble i 1793 flyttet til York (nå Toronto, som ble Ontarios første by i 1834). Immigranter, blant annet briter og tyskere, dro inn i Upper Canada. Ontario og Quebec ble to av fire provinser i den føderale unionen Dominion of Canada i 1867.

I 1883 ble det gjort funn av rike mineralforekomster i Sudbury. Ontarios nåværende territorium ble fastlagt i 1912. Resesjonen i 1929–1939 rammet Ontario hardt.

Saint Lawrence Seaway ble ferdigstilt i 1959 og muliggjorde skipsfart til og fra Atlanterhavet. Landemerket CN Tower i Toronto åpnet i 1976. Det var resesjoner i Ontario i 1990–1992 og 2008, men i periodene etterpå har det vært økonomisk vekst.

• Canadas geografi
• Canadas historie
• Canadas befolkning