Tintoretto

Tintoretto var en venetiansk maler, trolig født som sønn av en farger. Han fikk antakelig sin første kunstneriske opplæring i Venezia, og studerte en kort tid hos maleren Tizian. Tintoretto ble påvirket av blant andre malerne Bonifacio Veronese, Paris Bordone, Carpaccio og Parmigianino. I tillegg virker skulptøren og maleren Michelangelo å ha gjort særlig inntrykk på ham under en reise til Roma i 1546–1547.

Tintoretto utviklet en selvstendig stil etter møtet med disse kunstnerne og regnes i dag som Venezias fremste representant for senrenessansen og manierismen.

Tintoretto fikk sitt gjennombrudd med Markusunderet (1584), hvor han første gang virkeliggjorde sitt motto: «Michelangelos tegning og Tizians farger». Verket viser fremfor alt en ny dramatisk følelse, uttrykt blant annet gjennom sterkt markerte forkortninger.

Typisk for Tintorettos stil i begynnelsen av 1550-årene er tre bilder malt for Scuola della Trinità (Den Hellige Treenighets Orden), alle utpreget manieristiske. Fra slutten av 1550-årene lager han utpreget dekorative verk, som Susanna og de gamle og Josef og Potifars hustru. En mer dramatisk følelse for rom og bevegelse er utviklet i blant annet Marias tempelgang (1556) og Bryllupet i Kana (1561).

I 1565 begynte Tintoretto sitt 20-årige arbeid for brorskapet Scuola di San Rocco, der tre saler er fylt med hans verker. Karakteristisk for hans sene stil er en forvandling av virkeligheten til det fantastiske, hvor det naturlige og det overnaturlige er fast knyttet sammen og har en voldsom uttrykkskraft. Figurene er sterkt beveget, lysvirkningene overjordiske, det hele malt tilsynelatende direkte, al-prima, og på en dristig skissemessig måte.

På fondveggen i Dogepalassets store rådssal begynte Tintoretto i 1588 å male det enorme Dommedag, også kalt Paradiset. Bildet har fremstillinger av cirka 500 figurer, er omtrent 7 x 24 meter stort, og er med dette et av kunsthistoriens største oljemalerier. Hans karriere kulminerte med arbeidene i San Giorgio Maggiore, Venezia, fremfor alt den overjordiske visjonen av Nattverden (1592–1594) med dens fantastiske fremstilling av rom, bevegelse og lys.

Selv om Tintoretto er størst som dramatisk, religiøs maler, har han også malt bilder preget av venetiansk sensualisme; dessuten fremragende, sterkt forenklede og uttrykksfulle portretter, blant annet et selvportrett i Louvre, Paris.

Tintoretto fikk stor innflytelse i sin egen levetid og senere, spesielt i venetiansk og europeisk maleri. Hans dramatiske komposisjoner, raske penselføring, og fokus på lys-skygge var spesielt beundret.

Kunstnere som El Greco, Artemisia Gentileschi, og Peter Paul Rubens studerte Tintorettos dramatiske stil. I hans egen tid var det datteren Marietta Robusti som videreførte farens stil i portrettkunsten, men etter at hun døde i barsel produserte og sirkulerte Tintoretto mindre arbeid grunnet både sorg og tapet av sin sterkeste assistent.

Tintorettos arbeid bidro på denne måten til overgangen fra renessansens idealer til barokkens dramatikk.

Tintorettos arbeid finnes fortsatt i sin opprinnelige form i Venezias kirker og brorskapshus. Mindre verk henger i Louvre Museum i Paris og National Gallery i London. Det har vært flere store utstillinger om Tintoretto på 2000-tallet, samt forskning om hans liv og virke.

Tintoretto levde hele sitt liv i Venezia, og var etterspurt i sin egen tid. Han fikk oppdrag fra kirker og offentlige institusjoner, og bygde opp sitt eget verksted med datteren Marietta Robuste (La Tintoretta). Tintoretto døde i Venezia i 1594 og ble gravlagt i kirken Madonna dell'Orto, der han selv hadde malt flere verk.

• renessansen
• manierismen
• oljemaleri
• maleriets historie

• Nichols, Tom: Tintoretto : tradition and identity, 1999
• Robert Echols og Frederick Ilchman, Tintoretto – Artist of Renaissance Venice, 2018
• Eric Newton, Tintoretto, 1952.
• Carlo Ridolfi, The Life of Tintoretto and of his children Domenico and Marietta, 1984.