Ikke alle jødiske kvinner er i dag fornøyd med å være utestengt fra full deltagelse i de religiøse ritualene. Innenfor både reformjødedom, konservativ jødedom og rekonstruksjonisme ordineres nå også kvinnelige rabbinere, og kvinner deltar på lik linje med mennene i synagogens ritualer. At kvinner ikke kan be ved jødedommens helligste bønnested, på lik linje med menn, oppfattes av mange som diskriminerende.
Allerede i 1988 ble det dannet en gruppe som kaller seg Women of the Wall, og som forlanger å få be på lik linje med jødiske menn. Gruppen har gjentatte ganger forsøkt å gjennomføre egne gudstjenester, men er blitt nektet adgang til området av ultraortodokse menn. For flere ortodokse religiøse politiske partier er dette en viktig religiøs prinsippsak, som de ikke kan eller vil fire på.
Kvinnene har gjentatte ganger forgjeves prøvet sin sak i det israelske rettssystemet, også høyesterett, men har tapt flere ganger. Avslagene har blitt begrunnet med at kvinner som leser fra toraruller offentlig, strider mot jødisk religiøs lov, halakha, og vil virke støtende på andre besøkende. Tidlig på 2000-tallet ble det imidlertid opprettet et mindre sted der det kunne utføres ikke-ortodokse ritualer. Stedet ligger i tilknytning til det arkeologiske utgravningsområdet syd for den store rampen kalt Robinson's Arch, og er usynlig for andre besøkende ved Vestmuren. Flere ikke-ortodokse retninger var ikke fornøyd med denne ordningen og hevdet at dette ikke var en del av den hellige muren. Flere grupper fortsatte kampen.
I 2013 opphevet høyesterett forbudet, og i 2016 ble det forhandlet frem en avtale som gikk ut på at plassen syd for Robinson's Arch skulle utvides og tilrettelegges slik at den egnet seg for både ikke-ortodokse og blandete ritualer. I januar 2017 uttalte Israels Høyesterett at kvinner har rett til å kunne utføre fulle religiøse ritualer i sin egen del av muren. Høyesterett godtok også argumentet som gikk ut på at området ved Robinson's Arch ikke kan regnes som en fullverdig tilgang til Vestmuren. Det ble også forbudt for de religiøse vaktene rundt området å kroppsvisitere kvinner, en praksis som skulle forhindre at de brakte med seg religiøse gjenstander som bønnesjal, bønneremmer eller toraruller inn på området.
I juni samme år avviste regjeringen Netanyahu høyesteretts avgjørelse. Dette utløste sterk kritikk i store deler av den jødiske verden, ikke minst i USA, der majoriteten av landets jøder ikke er ortodokse. Avgjørelsen om utvidelsen er ennå (2026) ikke gjennomført.
Kvinner som vil lese fra Toraen og bruke bønnesjal ved muren, blir fremdeles stoppet av vaktene og bortvist. Ritualene som gjennomføres ved Robinson’s Arch, som fellesbønner for begge kjønn, regnes fremdeles som forbudt av det ortodokse rabbinatet og møter stor motstand fra mange. Men kvinner anser heller ikke dette for å være en varig og tilfredsstillende løsning og ønsker å kunne be slik de selv ønsker – og ved selve Vestmuren.
Konflikten har eskalert under landet nåværende regjering (2026) der finansminiter Bezalel Smotrich engasjerer seg aktivt i konflikten på de ultraortodokses side. Høyesteretts avgjørelser respekteres ikke, og statminister Netanyahu må balansere mellom Høyesterett, diasporaen og de ultraortodkse settlerinspirerte regjeringsmedlemmene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.