Kreditering er å bokføre en overføring av verdi ut fra en regnskapskonto. Motparten til kredit er debet. En kreditering innebærer alltid en like stor debitering.
Debet representerer det man eier (aktiva) i regnskapet. Kredit representerer hvordan eiendelene er finansiert (passiva).
Kredit må ikke forveksles med «kreditt», som innebærer en betalingsutsettelse eller låneopptak.
Moderne bokføring er basert på prinsippet om det dobbelte bokholderi, hvilket innebærer at alle regnskapsmessige transaksjoner eller overføringer skal bokføres med like store beløp til debet og kredit.
Hva som er kredit og hva som er debet, avhenger av hvilken part man er i transaksjonen. Det som er kredit for en bank, er debet for bankkunden og omvendt.
I regnskapet brukes kredit blant annet til å registrere en reduksjon i verdien av eiendeler. En økning i finansiering, enten gjennom større gjeld eller mer egenkapital, innebærer også at man på kort sikt sitter igjen med mindre, og vil derfor også føres som kredit.
I tillegg kan kredit innebære økte inntekter eller en reduksjon i kostnader. Det kan virke lite intuitivt at inntekter føres som kredit (minussiden) og kostnader som debet (plussiden). Grunnen til det er at regnskapet alltid skal gå i null. Når et selskap får en inntekt og setter denne på en konto, øker eiendelene til selskapet, som føres opp på debet. Siden en lik sum alltid skal føres opp på kreditsiden, bokføres en tilsvarende inntekt som kredit.
En virksomhet tar opp et nytt langsiktig lån på 500 000 kroner. Transaksjonen skal bokføres slik:
Debet: bankinnskudd (eiendel) kr 500 000
Kredit: langsiktig lån (gjeldspost) kr 500 000
En virksomhet skal kjøpe en ny produksjonsmaskin som koster 200 000 kroner, eksklusiv merverdiavgift. Merverdiavgiften er på 25 prosent, i dette eksemplet 50 000 kroner. Kjøpstransaksjonen blir totalt 250 000 kroner. Virksomheten bestiller maskinen fra sin leverandør, hvilket innebærer at virksomheten pådrar seg en gjeld til denne leverandøren.
Bokføringsmessig registrering på kjøpstidspunktet:
Kredit: leverandørgjeld (gjeldspost) kr 250 000
Debet: maskin (eiendel) kr 200 000
Debet: inngående merverdiavgift (gjeldspost) kr 50 000
I kontoplanen, som er en oversikt over alle formaliserte regnskapsmessige kontoer, vil både inngående merverdiavgift og utgående merverdiavgift være klassifisert som gjeldsposter.
I merverdiavgiftoppgjøret med staten vil inngående og utgående merverdiavgift ses i sammenheng, og det beregnes et netto beløp.
Har ikke virksomheten andre transaksjoner i regnskapsperioden, har den rett til å kreve inngående merverdiavgift tilbakebetalt fra staten (se merverdiavgift).
Bokføringsmessig registrering ved betaling av leverandørgjelden:
Debet: leverandørgjeld (gjeldspost) kr 250 000
Kredit: bankinnskudd (eiendel) kr 250 000
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.