Abonnement er ein avtale om at ein får levert ei vare eller teneste fleire gonger.

Personen som får noko levert, blir kalla abonnent. Å ha eit abonnement heiter å abonnere. Den som leverer vara eller tenesta, blir kalla leverandør.

Ein kan til dømes abonnere på ei bestemd avis eller ei matkasse, som ein då får levert regelmessig heim til seg. Ein kan òg abonnere på å strøyme filmar, seriar, lydbøker eller musikkinternett. For å bruke telefonen treng ein òg ein type abonnement.

Varigskap

Som regel kostar det pengar å abonnere på noko. Ofte kan ein velje om ein vil betale kvar månad eller ein gong i året. Nokre typar abonnement tek betalt etter kor mykje ein bruker, for eksempel abonnement på straum. Å abonnere på nyhendebrev bruker å vere gratis.

Når ein kjøper eit abonnement står det i avtalen kor lenge ein abonnerer, for eksempel i eitt år. Av og til kan ein kjøpe abonnement som gjeld for eit visst antal gongar. Då kan ein for eksempel betale for å få tilsendt tolv blad.

Oftast må folk sjølv avslutte avtalen dersom dei ikkje lenger vil vere abonnentar. Om ikkje blir dei automatisk abonnentar i ein ny periode. Å avslutte ein avtale heiter å seie opp avtalen. Av og til må ein betale for abonnementet ei stund etter at ein har sagt det opp. Det heiter oppseiingstid.

Les meir i Vesle norske leksikon

Faktasjekk av

Image
Carina Nilstun
Leksikograf, Det Norske Akademis ordbok