aztek
Samfunn
På denne tiden levde menneskene i Mexico av jordbruk, handel og håndverk. De bodde i bystater. I sentrum av hver bystat lå et tempel, og rundt var det store palasser, markeder og verksteder. De som bodde i bystaten tilhørte forskjellige slekter (kalt klaner). Hver slekt hadde ting de var spesielt gode til. Det kunne være ulike håndverk som keramikk, veving eller å lage redskaper av stein.
Noen klaner hadde ansvar for styringen av bystaten. De ledet den i kriger og drev tempelet. Slike klaner var en type adel. Adelen valgte én av mennene til å være konge. Andre ble krigere eller prester. Prestene var religiøse ledere. De holdt blant annet ritualer som skulle beskytte menneskene mot naturkreftene.
Den største av bystatene var aztekernes hovedstad Tenochtitlán. Den ble grunnlagt på noen øyer i en stor innsjø. Innsjøen fylte en vid dal der Mexico By ligger i dag. I sjøen laget aztekerne flytende hager. Det gjorde de ved å grave grøfter og legge jorda opp på flåter. De bygget også akvedukter for å få friskt vann fra fastlandet ut til øyene byen lå på. På flåtene dyrket de mais og andre grønnsaker, som tomater og chili. I vannet mellom hagene drev de med oppdrett av fisk og skalldyr. De brukte kanoer til å komme seg fram og frakte ting mellom øyene.
På markedet midt i byen kunne man kjøpe produkter fra hele riket. Bomull og kakao kom fra varme områder ved kysten. Flintstein kom fra fjellene.
Aztekerne skaffet seg verdifulle varer og rikdom gjennom kriger mot nabostatene. De som tapte en krig måtte betale store skatter til de som vant.
Religion
Aztekerne trodde at de levde i en verden som var skapt for femte gang. Denne verdenen ble styrt av kreftene til en mengde guder, som fantes i alle ting. Gudene var i alle planter og dyr, og i naturkrefter som regn og torden, trodde aztekerne.
For å høste fra naturen, blant annet drive med jordbruk, jakt og fiske, mente aztekerne at de måtte hjelpe gudene. Det gjorde de ved å ofre gaver til gudene. Den beste gaven var blod, særlig menneskeblod som de kalte «dyrebart vann». Derfor ofret de også mennesker.
Aztekerne regnet tiden med to kalendere. Den ene var en kalender som fulgte solen, og hadde 365 dager. Den andre var en kalender med spådommer som hadde 260 dager. Hver dag hadde to navn, ett etter årstiden, og ett etter en av de 260 spådommene. Prestene brukte navnene på dagene til å spå om framtiden. Det de spådde skrev de ned med en slags bildeskrift.
