Fekting er en innendørs idrett der to utøvere kjemper mot hverandre med et våpen som ligner på et sverd. Utøverne bruker beskyttelsesutstyr under kampen.
Utøverne kalles fektere. I kamper får fekterne poeng ved å treffe motstanderen med tuppen av våpenet. Den som først får et visst antall poeng, vinner kampen.
Området der fekterne konkurrerer kalles pist. En pist er 14 meter lang og opptil 2 meter bred.
Pisten er delt på midten av en linje. Det er også andre linjer som viser hvor fekterne kan være under kampen.
Utøverne har på seg en fektedrakt som består av vest, bukse og knestrømper. Drakten er laget av spesialmateriale for å beskytte mot skader.
Fekterne har en maske av metallnett foran ansiktet. De har også en spesiell hanske på den hånden de holder våpenet med.
Det finnes tre forskjellige våpen til konkurranser i fekting: florett, kårde og sabel. Alle våpnene har et elektronisk punkt for å vise treff på motstanderen.
En kårde veier rundt 750 gram, og er det tyngste av de tre våpnene.
Med kårde får fekteren poeng ved å treffe motstanderen over hele kroppen. Med de andre våpnene får hen bare poeng ved å treffe overkroppen.
I Norge fekter man nesten bare med kårde. Det er også det mest vanlige våpenet internasjonalt.
Hver fektekamp er delt inn i runder, og målet er å oppnå et visst antall poeng ved å treffe motstanderen. Fekterne bruker forskjellige teknikker for å treffe motstanderen uten å bli truffet selv.
Fektekampene ledes av en dommer, som teller treffene og poengene fekterne får under kampen.
En fektekamp har forskjellig varighet i innledende og finalerunder. I finalerundene varer kampen i tre runder på tre minutter, hver med ett minutts pause mellom hver omgang.
Kampen vinnes av den fekteren som først får 15 poeng, eller den som har flest poeng når tiden er ute.
Våpen som ligner på dem man bruker i fekting, har vært brukt i krig i flere tusen år. På 1400-tallet var det flere fekteskoler i Spania og Italia.
Den første fekteklubben i Norge ble grunnlagt på slutten av 1800-tallet. Fekting for menn har vært med i OL siden 1896, mens kvinner deltok for første gang i 1924.
Norges Fekteforbund har i dag nesten 1800 medlemmer i 24 klubber.
