Keisersnitt er en fødsel der barnet ikke kommer ut gjennom skjeden, men blir hentet ut med en operasjon. Da skjærer en fødselslege en åpning i magen og tar ut barnet. Keisersnitt skjer alltid på sykehus.
Keisersnitt kan enten være planlagt lenge i forveien, eller det kan være akutt. Akutt betyr at keisersnittet blir gjort på kort varsel, og oftest etter at kvinnen har hatt rier ei stund.
Den gravide får alltid bedøvelse før keisersnittet. Noen ganger får hun bedøvelse så hun er helt bevisstløs. Det kalles narkose. Det vanligste er at hun får en bedøvelse i ryggen. Da settes bedøvelsen i væsken eller mellom hinnene rundt ryggmargen. Den gjør at hun er våken, men ikke kjenner smerter i magen.
Den gravide kan vanligvis ha med seg en person under operasjonen.
Fødselslegen skjærer en åpning ganske langt ned på magen. Så skjærer hen en åpning i livmoren, så hen kan ta ut barnet. Morkaken blir også tatt ut.
Etterpå syr legen sammen kuttet i livmoren. Så blir kuttet i magen sydd, og til sist blir huden på magen sydd.
Etter et keisersnitt må moren og barnet vanligvis være på sykehuset noen dager. Det er for at såret skal gro, og for at legene skal følge med på om alt går bra. Vanligvis gror såret i løpet av en uke.
Det er flere grunner til at barn blir tatt med keisersnitt i stedet for å komme ut gjennom skjeden.
Planlagt keisersnitt kan bli gjort for eksempel om mor har alvorlig svangerskapsforgiftning, om fosteret ikke vokser som det skal, eller om morkaken ligger i veien.
Ved akutte keisersnitt har man vanligvis planlagt å føde gjennom skjeden, men så skjer det ting som gjør at fødselslegen vurderer at det er bedre at det blir gjort keisersnitt. Den vanligste årsaken er at man tror at fosteret ikke får nok oksygen under fødselen. Dersom fosteret får for lite oksygen over lang tid før den bli født, kan den bli skadet og i verste fall dø.
