overskåret trestamme hvor man kan se åriinger
Når et tre blir saget ned, kan man se veden inni stammen. Laget som frakter vann, ligger mellom barken og den lyse veden.
Av /Shutterstock.

Ved er den harde delen av treet under barken. Veden frakter vann og næringsstoffer fra jorda og helt ut i bladene. Ved er et sterkt materiale og gjør at et tre kan vokse høyt og tåle mye vind og snø.

Når det snakkes om ved, menes som oftest opphugget ved som brukes til brensel. Etter at trærne er hugget, må stammen deles opp, og veden må tørke før den kan brennes. Tørr ved brenner godt og gir mye varme. I Norge er det mange som varmer opp hus og hytter opp med ved av for eksempel gran og bjørk.

Ved som brukes til byggematerialer kalles tømmer.

Beskrivelse

katt som sitter foran ved lagt oppå hverandre i en høy stabel.
Ved som skal brukes til brensel, må deles opp i mindre biter. Veden må tørkes, for når den er fuktig, brenner den dårlig. Trær som skal brukes som brensel, blir ofte hugget ned om vinteren. Da er det lite fuktighet i stammen og lite sevje.
Foto av stablet ved

Veden i et tre består bare av døde celler. Mellom barken og veden er det et lag med levende celler som lager ny ved og ny bark. Ny ved dannes lag på lag utenpå den gamle.

Veden som dannes om våren, er porøs og lys. Den som dannes om sommeren, er mørkere og kraftigere. Hvis man sager ned et tre som har vokst noen år, kan man derfor se mørke og lyse ringer utenpå hverandre. For hvert år treet lever, får veden en lys og en mørk ring.

Hvis man teller årringene på et hugget tre, kan man finne ut hvor gammelt treet var da det ble hogd. I California i USA lever noen av verdens eldste trær. De kan bli over 5000 år gamle. Norges eldste grantre er nesten 500 år.

Veden er sterk og smidig, og det gjør at noen trær kan bli over 100 meter høye. Det høyeste treet i Norge er et grantre som er over 50 meter høyt.

Veden frakter vann og næringsstoffer opp fra jorda til hele treet. Vannet suges opp gjennom tynne rør. Ute i bladene fordamper vannet. I laget mellom barken og veden fraktes sukker fra fotosyntesen ned til røttene. Denne søte væsken kalles sevje. Sukkeret lagres i røttene om vinteren. Om våren fraktes sevjen opp i treet igjen. Da kan sukkeret brukes som næring til å gro ny ved og nye blader.

Betydning

Hakkespetter kan hakke hull i den harde veden. Etter at for eksempel svartspetten har hekket i det hullet de hakket ut, kan andre fugler flytte inn i hullet. Noen eksempler på fugler som hekker i slike hull er skogdue, kattugle, granmeis og blåmeis.

Mange sopper og insekter lever av ved. Snutebiller og barkbiller borer seg inn mellom barken og veden og lever av død ved. Skrukketroll og tusenbein bor i fuktige omgivelser under barken på liggende døde trær.

Kjuker er sopper som er eksperter på å bryte ned fiber i veden. Veden som er brutt ned, blir til jord der nye trær kan spire.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Image
John Magne Grindeland
Førsteamanuensis i naturfag, dr.scient., NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet