Veden i et tre består bare av døde celler. Mellom barken og veden er det et lag med levende celler som lager ny ved og ny bark. Ny ved dannes lag på lag utenpå den gamle.
Veden som dannes om våren, er porøs og lys. Den som dannes om sommeren, er mørkere og kraftigere. Hvis man sager ned et tre som har vokst noen år, kan man derfor se mørke og lyse ringer utenpå hverandre. For hvert år treet lever, får veden en lys og en mørk ring.
Hvis man teller årringene på et hugget tre, kan man finne ut hvor gammelt treet var da det ble hogd. I California i USA lever noen av verdens eldste trær. De kan bli over 5000 år gamle. Norges eldste grantre er nesten 500 år.
Veden er sterk og smidig, og det gjør at noen trær kan bli over 100 meter høye. Det høyeste treet i Norge er et grantre som er over 50 meter høyt.
Veden frakter vann og næringsstoffer opp fra jorda til hele treet. Vannet suges opp gjennom tynne rør. Ute i bladene fordamper vannet. I laget mellom barken og veden fraktes sukker fra fotosyntesen ned til røttene. Denne søte væsken kalles sevje. Sukkeret lagres i røttene om vinteren. Om våren fraktes sevjen opp i treet igjen. Da kan sukkeret brukes som næring til å gro ny ved og nye blader.