Barns utvikling er de biologiske, motoriske, språklige, kognitive, emosjonelle og sosiale endringene som skjer fra fødselen og gjennom oppveksten. Utviklingen følger en bestemt rekkefølge od Det finnes veiledende rammer for når ulike milepæler forventes å bli passert, men tempoet varierer betydelig mellom barn. Både arv, modning og miljø påvirker hvordan barnet utvikler seg.

Hovedområdene for utvikling må ses i sammenheng, og følger gjerne ulik hastighet. Helsestasjonene har en viktig oppgave i å vurdere barnets utvikling.

Utviklingen skjer på fire hovedområder:

Kronologisk oversikt over barns utvikling

Nyfødte barn

Hos nyfødte barn er bevegelsene i armene og beina livlige, store og flytende og følger et gjenkjennbart mønster. Viktige reflekser som søke- og sugerefleks er til stede fra fødselen. Barnet gråter, men reagerer på å bli løftet opp og på kroppskontakt, blikket kan søke mot lys og barnet reagerer på lyder.

6−8 uker

Fra rundt seks ukers alder kan barnet følge et objekt med blikket, holde fokus i noen sekunder og viser samordnede bevegelser. Barnet kan løfte hodet og vri nakken når det ligger på magen. Før 3-månedersalderen bør alle kunne oppnå god øyekontakt og smil. I denne perioden kommer gjerne myke vokallyder («kurring»).

2−5 måneder

Fra 2−3 måneders alder får barnet gradvis sterkere hodekontroll. Bevegelser blir mer målrettet og viljestyrte.

Fra 4−6 måneder kan små objekter gripes og holdes fast. Fra nærmere seks måneder kan barnet rulle fra mage til rygg og motsatt.

Barnet utvikler flere lyder, ler og hviner. Fra 4−6 måneders alder kommer bablelyder med enkeltstavelser («ba», «da», «ma»).

6 måneder

Fra 6 måneders alder kan barnet sitte, fra 7–8-månedersalderen også uten støtte. Fra omkring 9−12 måneder kan barnet også stå med støtte. Forflytting skjer gjerne ved skyving som avløses av krabbing. Noen barn aker seg fram uten å mestre krabbing, dette går gjerne i familier. Barnet lærer å slippe objekter slik at de kan flyttes fra den ene hånden til den andre og putter «alt» i munnen.

Sosialt skiller barnet gradvis mellom kjente og ukjente, og samspiller i lek med lyder og latter. Babling utvikles med større variasjon og flere stavelser («ba-ba-ba») og med tonefall.

Fra 1 år

Rundt ettårsalderen tar mange barn sine første skritt. Noen går tidligere, mens andre ikke går før omkring 18 måneders alder uten at dette nødvendigvis er unormalt. Pinsettgrepet, det vil si mellom tommel og pekefinger, kommer på plass og barnet kan gripe og bruke en blyant fra 14−18 måneder.

Barnet forstår mer verbalt språk, og kan si enkle ord som «mamma», «pappa» og «nei». Spising og drikking blir mer selvstendig, barnet kan drikke fra kopp og spise med fingrene. Det kan vinke «ha-det-bra», og skiller sterkt mellom kjente og ukjente.

Fra 2 år

Fra 2 års alder går barnet stødig, løper og kan sparke ball. Det kan bygge tårn av byggeklosser. Det begynner å kunne kle av seg selv og kan spise med skje. Passivt og aktivt ordforråd utvikles raskt, og barnet kan peke på objekter. I tillegg kan barnet kombinere ord og sammenstille til meningsfulle uttrykk, hos de fleste i enkle setninger fra rundt 2,5 år.

Fra 3–4 år

Barnet kan fra 3−4 års alder hoppe på én fot og håndtere små objekter. Det kan tegne en mann og kopiere en sirkel eller et kors. Nå kan barnet også kommunisere språklig med større ordforråd, og kan kjenne igjen farger.

Variasjonsbredden

Barn utvikler seg i ulikt tempo, og det er stor normalvariasjon i når ulike milepæler nås. Et barn kan være tidlig ute på ett område og senere på et annet uten at dette er uttrykk for sykdom. Det er først når flere utviklingsområder er forsinket, ferdigheter går tapt, eller utviklingen stopper opp over tid, at det er grunn til nærmere utredning.

Helsestasjonen følger banets utvikling gjennom regelmessige kontroller og har en viktig oppgave i å fange opp tidlige tegn på utviklingsavvik.

Betydning for voksenlivet

Barnets helsesituasjon har stor har i økende grad også fått oppmerksomhet som av betydning for helse senere i livet. Tidlig utvikling legger grunnlaget for senere læring, helse og sosial fungering. Gode omsorgsbetingelser, trygg tilknytning, tilstrekkelig ernæring, lek og stimulering bidrar til en sunn utvikling. Tidlig oppdagelse av utviklingsavvik gjør det også mulig å sette inn tiltak som kan bedre barnets videre utvikling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg