gonoré

Gonoré har stor global utbredelse. I vestlige land, inkludert Norge, har menn som har sex med menn høyest risiko for å bli smittet med gonoré. I Norge var det en topp på 1970-tallet med 15 000 meldte tilfeller i 1975. Etter det var gonoré i mange år sjeldent i Norge.

Fra 2010 var tallene gradvis økende, frem til et fall i 2020. Økningen skyldes økt smittetrykk, bedre testmetoder og at flere testet seg. I Norge ble det registrert færre tilfeller under koronapandemien.

I 2022 og 2023 ble det registrert en kraftig økning av gonoré, blant menn som har sex med menn, og heteroseksuelle unge kvinner og menn i Norge. I 2024 nådde økningen en topp med 3150 registrerte tilfeller av gonoré, hvor de fleste ble smittet i Norge. I 2025 gikk smitten noe ned, og 2864 tilfeller ble meldt.

Årsaken til sykdommen er infeksjon med bakterien Neisseria gonorrhoeae som overføres ved direkte kontakt mellom slimhinner og mikrober, ved vaginalt og analt samleie, ved oralsex og under fødsel. Smitte kan også skje indirekte via fingre og sexleketøy. Bakterien overlever meget kort andre steder enn på slimhinner, og smitter derfor ikke for eksempel via håndtrykk, håndklær eller toalettseter.

Smittefaren ved ett vaginalt samleie med smittet partner er om lag 50–70 prosent for kvinner og 20–30 prosent for menn.

Symptomene på gonoré opptrer som regel 2–7 dager etter smitte (inkubasjonstid). Samtidig er det mange som ikke får symptomer. En gonoréinfeksjon i skjeden vil være asymptomatisk hos mange kvinner (rundt 50 prosent). Likeledes vil en gonoréinfeksjon i urinrøret være asymptomatisk hos noen menn (rundt 10 prosent). Gonoréinfeksjon i anus og hals er oftest asymptomatisk.

Dette er de vanligste symptomene og tegnene ved en symptomatisk infeksjon:

• urinrør: svie/smerte ved vannlatning (dysuri), utflod (ofte gulgrønn farge) fra urinrør
• skjede: økt mengde utflod med endret farge, svie/smerter ved samleie, blødning etter samleie eller utenom menstruasjon (metroragi)
• anus: kløe og svie/smerter, utflod
• hals: smerter og hevelse i svelg

Prøver fra underlivet tas med en urinprøve fra menn og med en prøvepinne fra skjeden hos kvinner. En skjedeprøve utført av kvinnen selv regnes som like pålitelig som prøvetakning utført av lege ved en gynekologisk undersøkelse. Prøve fra hals og anus tas også med prøvepinne.

• Les mer om: testing for seksuelt overførbare infeksjoner

Gonoré er en meldepliktig sykdom, omtalt i smittevernloven. Av dette følger det at helsepersonell har plikt til å behandle og følge opp pasienten for å sikre at infeksjonen er tilstrekkelig behandlet. Både helsepersonell og pasienten selv har plikt til å drive smittesporing.

Det finnes ingen vaksine mot gonoré. Kondom beskytter mot smitte.

Sykdommen behandles med antibiotika. Vanligvis gis det en engangsbehandling med en injeksjon.

Gonokokkene har en uttalt evne til å utvikle antibiotikaresistens. Dette har ført til bekymring for at det skal utvikle seg gonoréstammer som ikke lar seg utrydde med dagens tilgjengelige antibiotika.

Uten behandling varer den smittsomme perioden i 3–12 måneder. Det utvikles ingen immunitet.

Ubehandlet eller utilstrekkelig behandlet kan infeksjonen spre seg. Hos menn kan det oppstå betennelse i sædblærer, prostata, bitestikler og testikler.

Hos kvinner kan infeksjonen spre seg til livmor, eggledere og eggstokker og kan forårsake bekkeninfeksjon (salpingitt). Dette gir økt risiko for infertilitet, svangerskap utenfor livmoren (ekstrauterint svangerskap) og kroniske magesmerter. Gonoré var tidligere en av de viktigste årsakene til infertilitet.

Bakteriene kan også spres med blodet til andre deler av kroppen og forårsake feber, utslett og betennelse i ledd.

Bakterien kan overføres fra fødselskanalen til barnets øyeslimhinner under fødselen. Øyeinfeksjon hos nyfødte kan føre til blindhet dersom infeksjonen ikke blir behandlet.

• seksuelt overførbare infeksjoner
• Neisseria gonorrhoeae
• kondom

• Sex og samfunn: Gonoré – pasientinformasjon
• Folkehelseinstituttet: Om gonoré