Klorokin er et legemiddel som brukes i behandling av malaria. Det er effektivt i behandling av Plasmodium vivax (med få unntak), Plasmodium ovale, Plasmodium knowlesi og Plasmodium malariae, mens Plasmodium falciparum nesten overalt har utviklet resistens mot klorokin. Klorokin kan derfor ikke lenger brukes til behandling av falciparummalaria, og brukes heller ikke som forebyggende behandling.

Faktaboks

Uttale

klorokin

Klorokin brukes også av og til som et lett immundempende middel i behandlingen av leddgikt og enkelte andre autoimmune sykdommer.

Kjemi og derivater

Klorokin er en syntetisk analog og derivat av det naturlige alkaloidet kinin. Kinin kommer fra barken til et tre som kalles Cinchona (kinatre) som tidlig ble brukt av urbefolkningen i Sør-Amerika som middel mot febersykdom, som langt senere ble oppdaget som malaria.

Klorokin ble utviklet i 1934, og det mest kjente derivatet hydroksyklorokin ble først syntetisert i 1947. Hydroksyklorokin har en ekstra hydroksylgruppe, noe som gjør at den i mindre grad enn klorokin akkumuleres i fettvev. Hydroksyklorokin er mindre toksisk enn klorokin, og har et noe bredere terapeutisk vindu, det vi si at det er større forskjell mellom effektiv og giftig dose.

Både klorokin og hydroksyklorokin er 4-aminokinolin-deriviater, som har relativt like farmakologiske effekter.

Bruksområder

Klorokin brukes først og fremst i behandling av protozosykdommen malaria. Det brukes også av og til som et lett immundempende middel i behandlingen av leddgikt og enkelte andre autoimmune sykdommer.

Virkningsmekanisme i malariabehandling

Klorokin rammer hovedakelig plasmodiumparasitten når den er i trofozoittfasen, som involverer infisering av røde blodceller, og nedbryting av hemoglobin.

Det er foreslått to virkningsmekanismer. Den første er at klorokin virker ved at det akkumuleres i plasmodiumparasittens næringsvakuole, som er en blærelignende organell hos endel encellende protister som brukes til å fordøye og lagre næringsstoffer. Klorokin, som er en svak base, diffunderer inn i den sure vakuolen. I vakuolen hemmer klorokin detoksifisering av hem, som er et giftig produkt etter parasittenes nedbryting av hemoglobin fra røde blodceller. Hem er toksisk ved at at den fører til skade på parasittenes membraner, og dette vil føre til at plasmodiumparasitten dør.

Den andre virkningsmekanismen er at klorokin bindes til DNA og RNA, og studier indikerer at dette hindrer syntese av DNA og RNA hos klorokin-sensitive Plasmodium.

Utvikling av klorokinresistens

Den dødeligste malariaparasitten, P. falciparum, har utviklet resistens mot flere antimalariamidler, inkludert klorokin. Resistens oppsto allerede på 1950-tallet, og skyldes mutasjon i gener som koder for proteiner i membranen som omgir vakuolen. Et av disse genene kalles pfcrt (Plasmodium falciparum chloroquine resistance transporter). Mutasjonen fører til at klorokin pumpes ut av matvakuolen ved hjelp av transportproteiner.

Immundempende behandling av autoimmune sykdommer

Klorokin og hydroksyklorokin kan brukes i behandling av systemisk lupus erythematosus (SLE), revmatoid artritt (leddgikt) og Sjøgrens syndrom. Klorokin har immunomodulerende effekter, noe som innebærer at det kan bidra med å justere et overaktivt immunforsvar slik at symptomene bedres.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Al-Hamadani M, Darweesh M, et al. Chloroquine and hydroxychloroquine: Immunomodulatory effects in autoimmune diseases. World J Biol Chem 2025; 16(2).
  • Coban C. The host targeting effect of chloroquine in malaria. Curr Opin Immunol. 2020 66:98-107.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg