Store norske leksikon

psykisk helsearbeid

Psykisk helsearbeid er arbeid for å fremme og bedre psykisk helse i befolkningen. Det kan være alt fra helsefremmende og forebyggende arbeid, oppfølging og behandling av lettere psykiske helseplager til utredning og behandling for mer alvorlige psykiske lidelser.

Det er vanlig å bruke psykisk helsearbeid som betegnelse på innsats og tjenester som organiseres og tilbys lokalt i kommunene, mens psykisk helsevern viser til tjenester som tilbys gjennom spesialisthelsetjenesten, det vil si i sykehus og Distriktspsykiatriske sentre (DPS).

Målsettinger

Overordnede målsettinger

Psykisk helsearbeid skal bidra til at personer med psykiske lidelser kan mestre sin hverdag og bli selvhjulpne så langt det er mulig. Arbeidet innebærer å gi omsorg og hjelp til mennesker med ulike grader av psykiske problemer på måter som styrker evnen til å ta i bruk egne ressurser og øker muligheten til å mestre egen livssituasjon. Arbeidet omfatter helsefremmende og forebyggende arbeid, behandling, habilitering og rehabilitering av alle aldersgrupper, og alle grader av psykiske problemer og lidelser. Brukermedvirkning og brukererfaringer har en sentral plass i psykisk helsearbeid.

Psykisk helsearbeid inkluderer arbeid med å påpeke, og søke å påvirke, forhold i samfunnet som fremmer helse og livskvalitet, samt forebygger uhelse og utenforskap.

Individuelle målsettinger

Målsettingene i arbeidet med enkeltmennesker er ofte konkretisert i en individuell plan. Arbeidet kan omfatte koordinering av tilbudene og oppfølging av personer før, under og etter endt opphold ved sykehus, fengsel og bokollektiver eller behandlingsinstitusjoner for rus- og psykiske lidelser. Hjelp til anskaffelse av egnet bolig, bokollektiv, døgnbemannet bolig eller plass i egnet institusjon er også aktuelle tiltak. Det samme gjelder oppfølging i bolig, oppsøkende tjenester med psykososial støtte, råd og veiledning, aktivisering til arbeid eller meningsfylte aktiviteter. Familier og nettverk til mennesker med psykiske lidelser kan også motta hjelp og støtte.

Organisering

Psykisk helsearbeid utgjør en stor del av kommunenes helse-, omsorgs- og sosiale tjenester. Tiltak og tjenestene skal være samordnet, er ofte tverrfaglige, og tilbys i brukernes nærmiljø. Dette er i tråd med LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) som er et viktig prinsipp for tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.

Den enkelte kommune avgjør selv ut fra lokale behov og forhold hvordan de skal organisere og tilby tjenester innenfor psykisk helsearbeid. Det er stor variasjon mellom kommuner.

Tjenester og tilbud

Psykisk helsearbeid er et bredt arbeidsfelt som også inkluderer velferdstjenester innen eksempelvis arbeid, skole, barnehage, barnevern, bolig og kultur. Barnehagen er en av de viktigste arenaene for å fremme god psykisk helse og mestring for alle barn, og senere i livet er skolemiljøet viktig for elevenes psykiske helse. Nav har flere tilbud for mennesker med psykiske helseproblemer som ønsker å komme ut i jobb, eller som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Tilbudet varierer mellom kommuner og fylker, men eksempler på tilbud er Senter for jobbmestring og Individuell jobbstøtte (IPS).

Rask psykisk helsehjelp

I mange kommuner finnes det sentre for Rask psykisk helsehjelp. Dette er et lavterskeltilbud som tilbyr individuelle samtaler med råd og veiledning. Tjenesten er gratis og krever ikke henvisning. Det gis hjelp til ulike typer psykiske lidelser som angst, milde utfordringer med depresjon, søvnvansker og eventuelt begynnende rusmiddelavhengighet. Tjenesten omfatter ikke akutte kriser eller alvorlige psykiske lidelser.

Frisklivssentraler

Psykisk helsearbeid handler også om tiltak for å fremme psykisk helse i befolkningen og forebygge psykiske vansker for eksempel via Frisklivssentralen, som utgjør et viktig ledd i kommunens folkehelsearbeid. Frisklivssentralen kan hjelpe til med endring av livsstil og mestring av ulike plager og psykiske lidelser, for eksempel hvordan mestre psykiske belastninger, depresjon, alkoholavhengighet eller søvnvansker.

Private aktører

Kommunene bruker også private aktører for lavterskeltilbud eller oppfølgingstjenester i private institusjoner. Mange ideelle og frivillige organisasjoner og private stiftelser mottar statlige og lokale tilskudd for å bidra innen psykisk helse- og rusarbeid. Eksempler på dette er nærmiljøtiltak som varmestue, kulturelle aktiviteter og andre møteplasser for eksempel med matservering.

Nasjonale tiltak som telefontjenester og nettbasert kontakt drives også både av det offentlige og private organisasjoner.

Faggrupper og yrker

Det er flere faggrupper og yrker som er viktige i psykisk helsearbeid, for eksempel:

I tillegg bidrar personer som for eksempel støttekontakter, avlastere, hjemmehjelpere, fritidsassistenter og kulturarbeidere i enkelte av kommunenes tilbud.

Fastlegene behandler moderate psykiske problemer og kan henvise til psykiske helsetjenester eller andre relevante tilbud i kommunen. Ved behov henviser fastlegene personer til spesialister ved Distriktspsykiatriske senter (DPS) eller til psykolog.

Fra 2020 ble det stilt krav til alle kommuner om å ha tilgang til psykologiske tjenester. Kommunene skal også tilby tjenester fra sykepleier, helsesykepleier, ergo- og fysioterapeuter. Mange av disse kan ha spesialkompetanse innen psykisk helsearbeid.

Videreutdanning

Flere universiteter og høgskoler i Norge tilbyr tverrfaglig videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Det er også mulig å søke opptak til en videreutdanning innen psykisk helsearbeid på fagskoler som del av videregående opplæring.

Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid

Mennesker med psykiske lidelser vil ofte ha behov for flere tjenester over lang tid og med mange ulike instanser involvert. I det helsefremmende og forebyggende arbeidet er tverrsektorielt samarbeid helt nødvendig fordi grunnlaget for god psykisk helse og livskvalitet legges gjennom hele livet og på mange arenaer: i familien, i barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner, i arbeidslivet, i lokalmiljøet, blant venner og gjennom deltakelse i fritids- og kulturaktiviteter. Innsatsen må derfor rettes mot disse arenaene, og målgruppene kan være hele befolkningen, grupper eller enkeltindivider. Både forebyggende arbeid og gode psykiske helsetjenester forutsetter derfor tverrfaglig samarbeid, og tverrsektorielt arbeid. For mindre kommuner er ofte interkommunalt samarbeid et tiltak for å styrke tilbudet.

ACT og FACT

Eksempler på tverrfaglig samarbeidsteam er ACT-team og FACT-team. Disse teamene er tverrfaglig sammensatt, har en teambasert tilnærming og leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Teamet gir alle typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykisk lidelse og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, bolig, familie og fritid.

Aktiv oppsøkende behandling er en oversettelse av ACT modell (Assertive community treatment). Dette er en teambasert modell. ACT kan tilby støtte, intensiv rehabilitering og godt koordinerte og helhetlige tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser, og eventuelt med rusmiddelavhengighet. ACT er et egnet tilbud til sårbare personer som vegrer seg for å oppsøke eller ikke selv oppsøker hjelpetjenester. Modellens mål er å etablere god kontakt og relasjon med personen og drive sosialt arbeid for å oppnå endringer eller mål på pasientens premisser.

FACT-modellen er en tilpasning av ACT-modellen og er utviklet gjennom praktisk erfaring med ACT-modellen i Nederland. På norsk kan det oversettes til Fleksibelt og aktivt oppsøkende behandlingsteam. FACT-teamet responderer raskt i kritiske faser og tilbyr tettere oppfølging og hjelp til pasienter med psykiske lidelser. FACT har mål om å yte langvarig oppfølging til mennesker med ustabil bosituasjon, økonomiske vansker, begrenset sosial fungering og med andre faktorer som kan gi lav livskvalitet. Ofte har disse pasientene vansker med å finne tilhørighet i sine nærmiljø, og kontakten med pårørende og hjelpetjenester er også begrenset.

Samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP)

Det er høy forekomst av ruslidelser hos mennesker med psykiske lidelser, og omvendt. En psykisk lidelse kan forverres hvis man har rusproblemer, og har man en psykisk lidelse er det vanskeligere å slutte med rus. Det har blitt mer vanlig å knytte sammen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og gi behandling som ser disse to problemene i sammenheng.

Dobbeltdiagnose var et samlebegrep som ble brukt tidligere, men i dag brukes oftest begrepet ROP. Målet med et fokus på ROP er å skape sammenheng i tjenestetilbud ved at behandlere samarbeider godt og gir enhetlig oppfølging, for eksempel gjennom teambasert oppfølging. Dette gjenspeiles for eksempel i de nasjonale retningslinjene og veilederne til ROP utgitt av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har også etablert brukerrådet «Brukerrop» som jobber for å ivareta mennesker med behov innen rus og psykisk helse.

Nasjonale veiledere og pasientforløp

Helsedirektoratet har i perioden 2023–2025 utviklet nasjonale veiledere og pasientforløp innen psykisk helsearbeid og rus, både for barn, unge og voksne. Dette er viktige dokumenter som skal bidra til helhetlige og forutsigbare forløp uten unødvendig ventetid. Veiledere skal for eksempel gi anbefalinger om ansvars- og oppgavedeling og forventninger til samhandling på tvers av tjenester, nivåer og sektorer. Nasjonale pasientforløp og retningslinjer for psykisk helse og rus understreker spesielt behovet for økt brukermedvirkning og brukertilfredshet.

En av veilederne er Psykisk helsearbeid for barn og unge (2023). Veilederen er utarbeidet i et samarbeid mellom Nav, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Utdanningsdirektoratet, Husbanken og Helsedirektoratet. Samarbeidet om veilederen understreker behovet for koordinering mellom ulike etater, og bidrag på tvers av disse for å styrke barn og unges psykiske helse i Norge.

Lovverk

Relevant lovverk innenfor psykisk helsearbeid er særlig:

Historikk

I 2001 anbefalte Verdens helseorganisasjon (WHO) å styrke og etablere lokalbaserte tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Inntil da hadde begrepet psykisk helsevern blitt brukt om samfunnets samlede tiltak overfor personer med psykiske lidelser i Norge.

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2006 (St.prp. nr. 63 (1997–98) ble svært viktig for etablering og utvikling av psykisk helsearbeid i kommunene, men også for styring av psykisk helsevern. I kjølvannet av denne planen ble psykisk helsevern som begrep brukt som betegnelse på tjenester fra spesialisthelsetjenesten, mens psykisk helsearbeid ble begrep på tjenester på lokalt, kommunalt nivå. Mestring, frivillighet, åpenhet, likeverd og aktiv brukermedvirkning skulle prege tjenestene. En reduksjon av institusjonskapasitet med nedbygging av de store institusjonene og en desentralisering var blant annet et resultat av planen. Samtidig oppnådde man mer åpenhet og større oppmerksomhet om psykiske lidelser. Brukermedvirkning og pasienters rettigheter ble stadig viktigere i helse- og sosialtjenestene. Hele mennesket skulle ivaretas, både innen helse, økonomi, bolig og ved andre sosiale behov.

Brukerperspektivet ble tidlig løftet frem som en av grunnpilarene i psykisk helsearbeid, og etableringen av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse i 2006 var viktig for å fremme dette. Senteret skal fremme bruker- og pårørendekunnskap innen psykisk helse- og rusfeltet.

Psykisk helsearbeid ble videre befestet og forsterket ved opprettelsen av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (NAPHA) i 2008. NAPHA skal spre praksiserfaringer fra fagutøvere, brukere og pårørende, samt forskningsbasert kunnskap. De skal også støtte implementeringen av helsepolitiske satsinger, retningslinjer og veiledere.

I juni 2023 lanserte regjeringen en ny opptrappingsplan for psykisk helse som omfatter hele det psykiske helsefeltet, inkludert psykisk helsearbeid. Regjeringen valgte tre innsatsområder for opptrappingsplanen:

  • helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid
  • gode og tilgjengelige tjenester der folk bor
  • tilbud til personer med langvarige og sammensatte behov.

Opptrappingsplanen innebærer at innsatsen innen feltet skal trappes opp gjennom en planperiode på ti år fra 2023.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andersen, Anders Johan Wickstrøm og medarbeidere (2008). Vi bærer psykisk helsearbeid videre. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5(2), 98–104.
  • Bøe, Tore Dag og Thomassen, Arne (2017). Psykisk helsearbeid: å skape rom for hverandre. Oslo: Universitetsforlaget
  • Karlsson, Bengt og Borg, Marit (2013). Psykisk helsearbeid: humane og sosiale perspektiver og praksiser. Oslo: Gyldendal Akademisk
  • Lauveng, Arnhild (2022). Grunnbok i psykisk helsearbeid: det landskapet vi er mennesker i. Oslo: Universitetsforlaget
  • NAPHA – Nasjonal kompetansesenter for psykisk helsearbeid (2018). God hjelp når det trengs. Lavterskeltilbud i kommunene til voksne med lettere psykisk helse- og rus-utfordringer. Oslo: NAPHA
  • Rogan, Thor (2004). Et felles løft. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5(2); 104–111.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Psykisk helsevern

Image
Petter Andreas Ringen
Professor i psykiatri, Universitetet i Oslo