pubertet – Store medisinske leksikon

Kjønnshormoner. I binyrebarken dannes små mengder av kjønnshormonet østron hos menn og små mengder av kjønnshormonet androstenedion hos kvinner.

Kjønnshormoner.

Av KF/Store medisinske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Puberteten har også opptatt kunstnere. Edvard Munchs maleri «Pubertet» fra 1894–1895 knyttes til naturalismen, samtidig som den truende skyggen til høyre kan tolkes som et uttrykk for følelser.

Pubertet

Av Edvard Munch/Nasjonalmuseet.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Pubertet er overgangsfasen mellom barndom og kjønnsmoden alder. I denne perioden skjer det omfattende hormonelle og kroppslige endringer. Kjønnskjertlene, det vil si eggstokker og testikler, modnes og begynner å produsere kjønnshormoner og etter hvert kjønnsceller. Samtidig utvikles de kroppslige trekkene som kjennetegner voksne, blant annet bryster, kjønnsorganer og andre sekundære kjønnskarakteristika. De kroppslige endringene følger vanligvis en relativt fast rekkefølge.

Faktaboks

Uttale: pubertet
Etymologi: fra latin pubes, 'skjegg, hårvekst som tegn på kjønnsmodenhet'
Også kjent som: kjønnsmodning

Mange synes denne tiden er vanskelig og stressende. Dette kan skyldes flere ulike faktorer blant annet ulikheter i hvordan kroppen utvikler og endrer seg og opplevelsen av kjønnsidentitet. I puberteten forsterkes ofte det sosiale presset, både fra venner, familie og fra oss selv.

Alder

Tenåring ser seg i speilet og klemmer på en kvise. — De fleste får noen kviser i løpet av puberteten, men det går over med tiden. Mange blir også mer opptatt av hvordan de ser ut enn de var da de var barn. Det kan henge sammen med at man oftere blir forelsket fra og med puberteten.

Foto

Av Krasnikova Kat/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hos 95 prosent av barn inntrer de første tegnene på pubertet i alderen 9–14 år. Gjennomsnittsalderen er om lag 10,4 år hos jenter og 11,7 år hos gutter, men variasjonen er stor.

Tidspunktet for første menstruasjon (menarke) er lett å tidfeste og har derfor vært brukt til å følge utviklingen av alder for pubertet. I Norge finnes det gode data allerede fra 1840. Da var gjennomsnittlig menarkealder hos jenter fra arbeiderklassen 15,6 år. Studier fra Bergen i 2020 viste gjennomsnittlig menarkealder nå er 12,7 år som er en nedgang på 2,8 måneder i løpet av 15 år. Tilsvarende utvikling er funnet i alle vestlige land der slike data foreligger.

Varigheten av puberteten varierer fra omtrent 1,5 til 6 år, noe som gir store individuelle forskjeller blant jevnaldrende.

For tidlig og forsinket pubertet

For tidlig pubertet (pubertas praecox) foreligger ved brystutvikling før 8 års alder, menstruasjon før 9 år eller testikkelvekst (volum over 4 milliliter) før 9 år.

Dette kan forveksles med prematur adrenarke, som skyldes en isolert økning i hormonet DHEAS. Tidlig adrenarke gir vekst av kjønnshår og hår i armhulen før 8 år hos jenter og 9 år hos gutter, samt ofte sterk svettelukt. Tilstanden påvirker ikke slutthøyde eller tidspunkt for menarke. Det er vanligvis ikke tegn på sykdom.

Forsinket pubertet defineres som manglende brystutvikling ved 13,5 år, manglende menstruasjon ved 15 år eller manglende testikkelvekst (volum 4 milliliter) ved 14,5 år.

Begge tilstander bør vurderes av barnelege eller fastlege.

Tanner-stadier

Kjønnsbehåring og vekst av penis og testikler (med størrelsesmodeller målt i milliliter). Stadie 1 representerer det prepubertale utgangspunktet.

Tanner-stadier G1–G5

Av Michał Komorniczak/tilpasset av Selma Evenstad.

Lisens: CC BY SA 4.0

Puberteten deles i medisinen inn i fem utviklingstrinn, omtalt som Tanner-stadier, oppkalt etter den britiske barnelegen James Tanner. Stadiene beskriver utviklingen av ytre kjønnskjennetegn gjennom puberteten. Tegn som vurderes er utviklingen av bryster (B1–B5), vekst av penis og testikler (G1–G5) og kjønnsbehåring (P1–P5) hos alle.

Kjønnshormoner

Puberteten settes i gang fra hypothalamus i hjernen. Hypothalamus, hypofysen og kjønnskjertlene styrer sammen konsentrasjonen av kjønnshormoner i blodet.

Det er ukjent akkurat hva som setter i gang puberteten, men sannsynligvis er det nerveceller i hypothalamus som produserer peptidet kisspeptin. Kisspeptin stimulerer igjen til utskillelse av hormonet GnRH (gonadotropinfrigjørende hormon).

GnRH får hypofysen til å skille ut overordnede kjønnshormoner (gonadotropiner). Disse hormonene stimulerer testikler og eggstokker til å skille ut de egentlige kjønnshormonene: testosteron og østrogen. Den økte mengden testosteron og østrogen i blodet fører til de kroppslige forandringene i puberteten.

Det har lenge vært antatt at det er en sammenheng mellom ernæringstilstand og tidspunkt for start av pubertet. Det er grunn til å tro at fallet i menarkealder skyldes bedre ernæring. Både mors ernæring tidlig i svangerskapet (mens kisspeptin-nevronene grunnlegges), og ernæring i barneårene spiller en rolle for utviklingen av dem. Det er etter hvert blitt mange holdepunkter for at kisspeptin-systemet deltar i reguleringen av energibalansen i kroppen. Kisspeptin-nevronene påvirkes igjen av andre, ennå ikke fullt utforskede systemer, som mottar signaler fra andre steder i kroppen (leptin, insulin, ghrelin).

Andre årsaker har også vært diskutert, blant annet økt lyseksponering (melatonin hemmer kisspeptin) og hormonforstyrrende kjemikalier.

Endringer i puberteten

Det første tegnet på puberteten er som regel vekst av brystene eller vekst av pungen og testiklene. Hos noen er vekst av kjønnshår det første pubertetstegnet.

Hud og hår

I puberteten får alle hår under armene.

Ungdom med hår under armene

Av Pubertystuff.

Lisens: CC BY SA 4.0

Kjønnsbehåring. Stadie 1 representerer det prepubertale utgangspunktet.

Tanner-stadier P1–P5

Av Michał Komorniczak/tilpasset av Selma Evenstad.

Lisens: CC BY SA 4.0

I puberteten utvikles hårveksten i armhulene. Hudens talgkjertler vokser og produserer mer talg, mest hos de med overvekt av testosteron, som gjerne blir mer plaget av akne.

Testosteron styrer også utviklingen av kjønnshår og kroppsbehåring. Det vil variere hvor kraftig kroppsbehåring den enkelte vil få. Skjeggveksten starter et par år etter vekst av kjønnshårene.

Vekstspurt

Høydeveksten akselererer i puberteten. Denne såkalte vekstspurten kan være det første tegnet på begynnende kjønnsmodning. Lengdeveksten styres av veksthormon.

Tilveksten når et maksimum hos jenter før første menstruasjon (menarken), omkring 12-årsalderen: Da kan tilveksten gå opp til elleve centimeter på ett år. I året etter menarken øker høyden med gjennomsnittlig 6–7 centimeter. Samtidig blir hoftene bredere, brystene fortsetter å vokse og kroppen får en gradvis en mer voksen fettfordeling.

Vekstspurten hos gutter når gjennomsnittlig sitt maksimum omkring 14-årsalderen, og gjerne etter at puberteten er i gang: Den kan da være på 12 centimeter eller mer på ett år. Kroppslengden økes forholdsvis mer enn beinlengden, og skulderbredden mer enn hoftebredden.

Samtidig utvikles muskulaturen. Før puberteten er det ikke større forskjell på muskelkraften i for eksempel armene hos barn i samme alders- og vektgruppe. Etter puberteten kan guttenes armmuskler vise nesten dobbelt så stor kraftytelse som jentenes. Dette skyldes ikke bare større muskler, men også endringer som øker muskelfibrenes evne til å trekke seg sammen på grunn av testosteron.

Hjerte og lunger blir forholdsvis større hos gutter enn hos jenter, og blodet får en høyere hemoglobinkonsentrasjon, slik at det kan transportere mer oksygen til vevene, og utholdenheten blir større.

Stemmen

Stemmeskiftet skyldes rask vekst av strupehode og stemmebånd i puberteten. Fordi resonansrommene i munn og nese vokser, skjer det også endringer i stemmeklang uavhengig av kjønn.

Stemmebåndene vokser mest hos gutter, uten påvirkning av testosteron. I en overgangsperiode kan stemmen være vanskelig å kontrollere. Etter stemmeskiftet blir den dypere.

Brystutvikling

Brystenes fettvev og melkeganger begynner å vokse på grunn av østrogen. Av og til starter utviklingen av det ene brystet noe før det andre. Brystene hos jenter i Norge kan begynne å utvikle seg allerede fra 8-årsalder, men kan også vente helt til 13-årsalderen. Gjennomsnittsalder er på 10,4 år.

Det kan også forekomme en viss brystutvikling (gynekomasti) sent i puberteten hos gutter. Gynekomastien kan være én- eller dobbeltsidig, men den forsvinner av seg selv i løpet av ett eller to år og er en normaltilstand.

Kjønnsorganer

Livmoren, skjeden, kjønnsleppene og klitoris begynner å vokse samtidig med brystene. Veksten styres av østrogen.

Penis og de indre kjønnsorganene begynner å vokse cirka ett år etter vekst av pungen og testiklene. Etter ytterligere ett år kommer den første sædutløsningen (ejakulasjon).

Menstruasjon

Første menstruasjon (menarken) kommer relativt sent i pubertetsforløpet. Menstruasjonene er ofte uregelmessige i starten, og ofte uten eggløsning det første året eller enda lenger. Graviditet er likevel mulig så snart menstruasjon har begynt, fordi det ikke er mulig å vite på forhånd når den første eggløsningen skjer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Reproduktiv helse

Siri Kløkstad

Spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp, Sex og samfunn