Annette Schirmer

Schirmer fikk en kunstutdanning utenom det vanlige. Selv uttrykte hun ved flere anledninger at hun hadde tre læremestre: Harriet Backer, Frida Hansen og ektemannen Herman Major Schirmer. Hun vokste opp i et hjem der faren var svært kunstinteressert, både i teori og i praksis. På slutten av 1880-årene gikk Schirmer på Backers malerskole. Vevutdanning hadde hun fra atelieret til Hansen, som ble startet i 1894.

Fra slutten av 1890-årene var Schirmer elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole ved linjen for arkitektur og ornamentikk, der var læreren arkitekt Herman Major Schirmer, som hun senere giftet seg med.

Schirmer beskrives som den kunstneriske kraften ved Den Kvinnelige Industriskolen i Kristiania, der hun arbeidet som lærer i fagene tegning, plantefarging og veving fra 1908 til sin død i 1927. Det var i denne rollen hun virkelig fikk mest heder. Hun ble sett på som en stor autoritet, og mottok mye beundring og tillit fra elevene sine.

Schirmer var med å etablere Foreningen for anvendt kunst i 1901. Det var kvinnelige arkitekter og tekstilkunstnere som sto bak denne foreningen. Blant disse var Georgine Marie (Lilla) Hansen, Marie og Titti Karsten. Gjennom foreningen kunne medlemmene inspirere hverandre og gi hverandre mulighet for videre utvikling. De ga hverandre tenkte oppdrag, og sammen vurderte medlemmene de ulike resultatene, og ga hverandre grundig kritikk. Fra samfunnet fikk medlemmene derimot ikke mange oppdrag.

Interiørarkitekt, tekstilkunstner og møbeldesigner Marie Karsten mente at denne virksomheten der arbeider ble vurdert og kritisert førte til utvikling selv om det var snakk om et internt samarbeid. For Marie Karsten var det helt klart at Schirmer sto for det nasjonale kunstneriske uttrykket, særlig når det gjaldt fargesyn. Hun framhever særlig Schirmer som en sterk representant for bondekunsten og bondefargene. Schirmers broderier var gjerne utført på hjemmevevet stoff ofte i sterke, kraftige og dristige farger. Både i vev og broderimønstre forekommer uendelige variasjoner av fugler og blomster motiv.

Schirmer la også ned mye arbeid i Husflidsforeningen der hun var medlem av Rådet. Hun fikk Kongens fortjenestmedalje i gull i 1925 blant annet for denne innsatsen.

Schirmer var også en dyktig foredragsholder. Hun var kjent ikke bare i Norge, men i Norden og spesielt var foredragene om folkekunst og husflid at hun fikk god respons og kontakt. Hun klarte å vekke tilhørernes begeistring.

• tekstilkunst
• husflid
• Herman Major Schirmer