Bengalbukta

På grunn av de store variasjonene i nedbør og tilførsel av ferskvann fra alle elvene som munner ut i Bengalbukta, varierer saltholdigheten i overflatelaget fra 1 til 3 g/kg gjennom året. Dette er over ti ganger mer enn for eksempel i Nord-Atlanteren og stiller store krav til livet i bukta. Saltholdigheten i de øverste 100 meterne er mindre enn 33 g/kg hele året i buktas nordlige del. Havtemperaturen varierer lite med årstiden og ligger på over 28 °C i overflatelaget året rundt. Men utenfor Gangesdeltaet går temperaturen ned mot 25 °C om vinteren.

Overflatelaget er skilt fra kaldere og saltere vannmasser i dypet. Dermed ligner de fysiske forholdene på dem i en norsk vestlandsfjord eller elvemunning, der et lett brakkvannslag ligger over et tungt og saltere dypvann og der det skjer en utstrømming i overflatelaget og innstrømming i dypet, også kalt en estuarin sirkulasjon. I sprangsjiktet (mellom cirka 100 og 200 meters dyp) er surstoffverdiene svært lave, mindre enn 0,2 milliliter oppløst oksygen per liter sjøvann.

Overflatesirkulasjonen i Bengalbukta består stort sett av en stor gyre (havvirvel) i retning med klokka. Den vestlige delen, langs Coromandelkysten, er mest intens med strømhastigheter på om lag 1 knop. Til tross for at vindretningen om sommeren er sørvestlig, og motsatt om vinteren, endrer ikke gyren seg noe særlig, men ved starten av vintermonsunen skifter den retning, slik at sirkulasjonen er mot klokka. Da går det en kraftig strøm sørover langs hele østkysten av India, kalt Den østindiske vinterstrømmen. Den går rundt Sri Lanka og fortsetter videre inn i Lakkadivhavet og Arabiahavet, som da får tilført vannmasser med forholdsvis lav saltholdighet.

De nordøstlige vindene om vinteren faller sammen med passaten og driver en ekvatorialstrøm østover utenfor åpningen til Bengalbukta. I Bengalbukta er disse vindene forholdsvis svake og havstrømmene tilsvarende. Strømmen nordover langs Coromandelkysten er rettet mot vindretningen og skyldes at havnivået er høyere i sør enn i nord. Bengalbukta blir som en bakevje for ekvatorialstrømmen.

De sørvestlige vindene om sommeren fører til at ekvatorialstrømmen snur og blir til en østgående strøm, Sørvest-monsunstrømmen. Om sommeren vil salte vannmasser fra Arabiahavet ta veien rundt Indias sørspiss og inn i Bengalbukta. Også disse monsunvindene er forholdsvis svake og forårsaker svake strømmer i Bengalbukta. Men vindene frakter fuktige luftmasser mot kysten av Bangladesh og Myanmar. Når de presses opp av fjellkjedene, blir det mye nedbør. Nordøst i Bengalbukta tilsvarer differansen mellom nedbør og fordamping 6000 millimeter i året under sommermonsunen. Derimot fordamper det mer enn det regner under vintermonsunen; tilsvarende 1500 millimeter i året.

I overgangene mellom sommer- og vintermonsun er Bengalbukta utsatt for tropiske sykloner. Tropiske sykloner opptrer over varme hav på lave breddegrader mer enn 10 breddegrader fra ekvator. De lave kyststrøkene nord i bukta har ofte vært rammet av stormflo i forbindelse med de kraftige stormene. Selv om tidevannsforskjellene bare er to meter på det meste, har stormfloen nådd opp til seks meter.

Den 13. november 1970 ble Bangladesh hardt rammet av en stormflo som tok flere hundre tusen menneskeliv. Også mye buskap og mestedelen av fiskeflåten gikk tapt.

Værforholdene i Bengalbukta er også utsatt for svingninger med perioder fra én til tre måneder (Madden-Julian-svingninger), slik at for eksempel nedbøren øker eller minker. Værfenomenet El Niño, som opptrer med ujevne mellomrom på flere år, påvirker sirkulasjonen i bukta.

Bølgeforholdene i Bengalbukta varierer sterkt med årstidene. Under sommermonsunen er det vinter på sørhalvkulen. Vinterstormene i Sørishavet skaper høye bølger som kan vandre tusenvis av kilometer. Lange dønninger fra disse stormene kan ta retning mot Bengalbukta og gi fra seg energi når de slår mot kystene. I juli er dønningene høyest, om lag 4 meter i gjennomsnitt, og da er det kraftige brenninger og erosjon langs Bengalbuktas kyster. Der hvor det vokser mangroveskog, som i Sundarbans, er kyststripen mindre utsatt for erosjon. De lange og høye dønningene fører til oppstuing av vannmasser nær land og om lag en halv meter høyere vannstand. På engelsk kalles dette bølgefenomenet wave setup, og det kan skape problemer for folk som bor på de lave kyststripene. Under sommermonsunen er de sørvestlige vindene som en frisk bris, så vindsjøene er moderate. I overgangsmånedene mai og oktober er dønningene fra Sørishavet rundt 3 meter høye, men da kan de tropiske syklonene skape ekstremt høy vindsjø. Signifikant bølgehøyde (det vil si gjennomsnittet av de høyeste bølgene) kan bli 16 meter.

Under vintermonsunen er bølgeklimaet i Bengalbukta vennligere. Da er det sommer på sørhalvkulen, og dønningene fra Sørishavet er om lag 2 meter høye. Det vil si at de bare bærer én firedel av den energien de bærer under sommermonsunen. (Bølgeenergi er proporsjonal med kvadratet av bølgehøyde.) Nordøstpassaten, som blåser under vintermonsunen, er som en laber bris og skaper liten vindsjø.

I Bengalbukta har havtemperaturen i overflaten steget med 0,07 °C per tiår siden 1940. Temperaturøkningen fører med seg en volumutvidelse og dermed økt vannstand. Den globale oppvarmingen gir også økt vannvolum gjennom økt smelting av verdens isbreer. Disse klimaendringene medfører en havnivåstigning i Bengalbukta, slik at for eksempel havnivået ved kysten av Bangladesh i 2050 vil stå mer enn 40 centimeter høyere enn i 2025. Ti prosent av Bangladesh ligger lavere enn én meter over havet, og havnivåstigningen vil medføre at en stor andel av befolkningen må finne andre steder å bo.