Estlands forsvar

Estland ble i 2004 medlem av både EU og NATO, og disse organisasjonene danner rammen for landets sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig har Estland allerede fra selvstendigheten i 1991 etablert et tett samarbeid med de nordiske land. På forsvarssiden var dette i utgangspunktet knyttet til fredsbevarende innsats gjennom FN-operasjoner; deretter har Estland også deltatt i flere NATO- og EU-operasjoner.

Estland ble tatt inn i NATOs Partnerskap for fred-program (Partnership for Peace, PfP) i 1994, og ble invitert til å bli medlem i 2002. Den formelle tilsutningen skjedde 29. mars 2004.

Det nordisk-baltiske forvarssamarbeidet utviklet seg parallelt med, og formelt uavhengig av, tilslutningsprosessen til NATO, men ble forsterket etter at Estland ble med i PfP. Samarbeidet er ytterligere styrket som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og enda mer etter at Finland og Sverige ble medlemmer av alliansen.

Forsvarssamarbeidet startet med at de nordiske landene bisto de baltiske statene i å bygge opp respektiv nasjonal og felles regional evne til å delta i FNs fredsbevarende operasjoner. I 1993 ble det besluttet å opprette en egen bataljon – Baltic Peacekeeping Battalion (Baltbat) – for dette formålet. Hvert land stilte et geværkompani; Estland med Estcoy.

De baltiske stater etablerte i 1998 et regionalt maritimt forsvarssamarbeid gjennom Baltic Naval Squadron (BALTRON).

Norge har bidratt til oppbyggingen av det estiske forsvaret med både materiell og militære instruktører, og det estiske kompaniet deltok i 1996 i den norske bataljonen (Norbatt) i FN-operasjonen UNIFIL i Sør-Libanon.

Siden 2016 er en flernasjonal NATO-styrke utplassert i de baltiske stater, inklusive i Estland: Enhanced Forward Presence (eFP). NATO bidrar også til landets sikkerhet gjennom flyovervåking: Baltic Air Policing.

I 2024 besluttet de baltiske statene en felles utbygging av et forsvarsverk langs grensene mot Russland og Belarus: Baltic Defence Line. I Estland startet byggingen i 2025, og forsvarslinjen vil her bestå av blant annet 600 bunkere. Som del av det styrkede grenseforvaret skal det bygges en ny base nordøst i landet, ved Narva.

Hæren utgjør den største delen av det estiske forsvaret, med en personellstyrke på rundt 6000 i fredstid. Som følge av Russlands krigføring i Ukraina og opplevde trussel mot Estland, er Hæren styrket. I fredstid består den av blant annet to infanteribrigader og et artilleriregiment. I krig vil disse og andre deler av det estiske landforsvaret inngå i en divisjon (Eesti Diviis), som også vil kunne inkludere allierte styrker.

Hærens materiell omfatter stormpanservogner, pansrede personellkjøretøy og selvdrevet artilleri, så vel som middelstungt artilleri, lett luftvernartilleri og selvforsvarsluftvernmissiler .

Marinen er en av de minste i NATO, med en personellstyrke på vel 400. Hovedvekten er lagt på minetjeneste; dels å rydde miner, del å legge ut miner som del av kystforsvaret. Den estiske marinenen deltar i NATO-øvelser, hovedakelig i Østersjøen.

Marinens fartøyer inkludrer to patruljefartøy og fire minekrigsfartøy. Som del av oppbyggingen av det estiske forsvaret på 2020-tallet er det besluttet å anskaffe fire nye fartøy; to for sjøoperasjoner og to for kysttjeneste.

Flyvåpenet er en rent profesjonell del av det estiske forsvaret, uten vernepliktige, og med en personellstyrke på rundt 400. Estland har ikke egne kampfly, men blir beskyttet gjennom NATO-operasjonen Baltic Air Policing.

Flyvåpenet er oppsatt med to lette transportfly, ett treningsfly og to lette helikoptre.

Estland har som selvstendig stat utviklet en beskjeden nasjonal forsvarsindustri, med en oppbygging etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Utvikling og produksjon omfatter ubemannede fartøyer og ammunisjon. Samarbeid med sørkoreanske selskap er en viktig del av denne oppbyggingen, som følge av at Estland, i likhet med Norge, har anskaffet K9 Thunder artilleri og Chunmoo rakettartilleri fra Sør-Korea.

Etter Tysklands tilbaketrekning i 1918 ble Estland angrepet av russiske styrker. Den estiske frigjøringskrigen startet, og et nasjonalt forsvar ble bygget opp fra tidligere estiske enheter. Med støtte fra andre land klarte Estland å slå tilbake angrepene, og en fredsavtale i 1920 sikret selvstendigheten. I 1940 ble landet okkupert av Sovjetunionen og senere av Nazi-Tyskland, og forsvaret ble oppløst.

Etter frigjøringen fra Sovjetunionen i 1991 ble det estiske forsvaret gjenopprettet og modernisert. I 2004 ble Estland NATO-medlem. Som følge av Russlands krig i Ukraina er forsvaret styrket, særlig landstyrkene, blant annet med opprettelsen av en divisjon i 2022.

Estland har deltatt i en rekke internasjonale operasjoner; først FN-operasjoner, deretter operasjoner ledet av NATO og EU.

Estland deltok i sin første operasjon i FN-styrken UNPROFOR i Kroatia i 1995. Året etter stilte Estland et kompani i den norske bataljonen i UNIFIL i Libanon; senere med en tropp i den finske bataljoneni UNIFIL, og med stabspersonell til MINUSMA i Mali og UNTSO i Midtøsten. Estland har også deltatt i NATO-styrkene IFOR og SFOR i Bosnia, KFOR i Kosovo og NATO Mission Iraq, og ISAF og Resolute Support Mission i Afghanstan.

Estland har bidro til den USA-ledede koalisjonsstymrken som iverksatte Operation Iraqi Freedom, invasjonen av Irak, i 2003 og senere til den USA-ledede operasjonen mot Den islamske stat (IS) i Irak og Syria, Operation Inherent Resolve, så vel som den Frankrike-ledede Operasjon Barkhane i Sahel.

Estland har også bidratt med mindre antall personell i EU-operasjonene EUTM Mali og EUTM Mozambique, så vel som EU-ledede maritime operasjoner, blant annet i Middelhavet.

Estland deltar også i det flernasjonale samarbeidet for å støtte Ukrainas forsvarskamp mot Russland.