Gerasa

Gerasa ligger i et område av Midtøsten der det er funnet rester etter bosetninger helt tilbake til neolittisk tid (cirka 7500–5000 fvt.) Utgravninger i både Jeriko og Ain Ghazal har gitt oss mange opplysninger om denne tiden.

Det var imidlertid også lange perioder da stedene kan ha vært mer eller mindre forlatt. Utgravninger har vist at Gerasa var kontinuerlig bebodd fra bronsealderen (cirka 3200–1200 fvt.). Det er noe uklart akkurat når den hellenistiske oldtidsbyen ble grunnlagt. Aleksander den store kan ha opprettet en koloni på stedet allerede på 300-tallet fvt., men den hellenistiske byen ble sannsynligvis først grunnlagt av en av selevkidkongene, muligens Antiokhos 4. Epifanes, rundt 150 år senere.

I en kort periode (cirka 100–63 fvt.) var Gerasa en del av de jødiske hasmoneernes (makkabeernes) kongedømme. I 63 fvt. ble byen en del av den romerske provinsen Syria og etter hvert en del av det romerske byforbundet Dekapolis. Gerasa lå strategisk til langs handelsveien som førte fra Damaskus i nord til havnebyen Akaba ved Rødehavet i sør. Byen blomstret i denne tiden. Den var hovedsakelig bebodd av jøder, arabere (nabateere) og arameere.

Senere ble den en viktig by i Det bysantinske riket, og beholdt sin betydning under de muslimske omayyadene. Gerasa ble ødelagt av flere jordskjelv (i 749 og 847 evt.), og de mange krigene i området har gjennom tidene bidratt til ytterligere ødeleggelser.

De aller første utgravningene fant sted allerede tidlig på 1800-tallet, men systematiske arkeologiske utgravninger begynte først rundt 1920. Svært mange av monumentalbygningene viste seg å være fra det første århundret evt. Det foretas fremdeles utgravninger i området, og senest i 2015 fant arkeologer fra Jordan Field School flere hodeskaller fra neolittisk tid. Disse har likheter med tilsvarende som ble funnet i Ain Ghazal lenger sør.

Litt utenfor den gamle byen ses en triumfbue, bygget i 129–130 evt. til ære for keiser Hadrian. Den var opprinnelig tenkt som byport. Også byens sydport ble bygget til Hadrians ære. Videre finnes et stadion (hippodrom) og en naumachia (for simulerte sjøkamper). Inne i byen er det funnet rester etter et tempel viet til Zevs og et viet til Artemis, tre teatre, en offentlig brønn og to offentlige bad. Det er også gravet ut restene etter et søyleomkranset romersk forum (matmarked) og 800 meter av den romerske hovedgaten Cardo. Langs denne står det ennå rundt 200 søyler. Det er også funnet rester av et stort antall offentlige fontener som skulle forsyne innbyggerne med vann i tørketiden.

Fra bysantinsk tid finnes restene etter en basilika, bygget i 530 evt. Under denne ble det funnet rester etter et mosaikkgulv med hebraisk innskrift, som antas å kunne ha tilhørt en tidligere synagoge.

• Jeriko – oldtidsby
• Ain Ghazal
• hasmoneerne
• Dekapolis