Gerdt Meyer

Meyer var født i Bergen og fikk sin praktiske utdannelse i farens nordlandshandel i stue nr. 1 (sjøstuen) i Svensgården ved Det norske Kontor. Nordlandshandelen hadde Bergen som knutepunkt, og bestod i at båter fraktet fisk, tran og rogn fra Norges nordligste fylker, mens båter sørfra kom med mel, tøyvarer, alkohol, tauverk og andre varer. I Bergen byttet varene eiere, og båtene kunne seile tilbake med varer som befolkningen trengte. Korn var den viktigste varen i Bergens importhandel, og fra midten av 1800-tallet startet en omfattende handel med landene som produserte korn ved Svartehavet. Gerdt Meyer ble bestyrer for farens forretning på vegne av sin mor i 1839, og overtok forretningen i 1842, da han løste borgerskap i byen.

Ved siden av nordlandshandelen, der hans firma etter hvert ble blant de største forretningene i Bergen, begynte Gerdt Meyer også kommisjonshandel med tobakk fra Bremen, og fra 1860-årene hadde han en liten melforretning med formaling rundt om på de mange småmøllene i distriktet.

Melforretningen utviklet seg raskt, og i 1866 kjøpte Meyer rettighetene til elven i Vaksdal ved Sørfjorden, i tillegg til at han også sikret seg bruksrettighetene til de tre nederste elvene i vassdragene, Buhellevannet, Fossevannet og Svartevannet. Disse rettighetene tilhørte tidligere 12 oppsittere, som blant annet hadde to kverner i bruk. Kontrakten innebar at Meyer skulle ha rett til å bruke et større sammenhengende område langs sjøen. Oppsitterne fikk til gjengjeld rett til å få malt inntil 80 tønner korn per år for en rimelig penge. Avtalen ga Bergen en betydelig posisjon i det nasjonale kornmarkedet. I 1870 stod byen for 30 prosent av innførselen av alle kornvarene til landet og rundt 1900 stod den for hele 45 prosent. Meyer var sammen med A.C. Mohr & Søn det største firmaet i Bergen når det gjaldt korn og melhandel.

Denne utviklingen falt sammen med at de gamle møllebrukene drevet med vannkraft måtte vike for nye, dampdrevne møller. Møllen i Vaksdal, som ble påbegynt i 1870 og bygd av Meyers eldste sønn Friedrich, startet produksjonen av mel to år senere. Allerede i 1871 hadde Gerdt Meyer tatt opp sin mangeårige medarbeider Jens G. Smit som «associé» (partner) i firmaet.

Gerdt Meyers virksomhet ble drevet videre av sønnen Rasmus Meyer, som hadde oppholdt seg i flere år ved tyske møller og møllebyggerverksteder. Rasmus Meyer begynte i firmaet i 1884. I 1890-årene brant mølleanlegget ned to ganger, men ble begge ganger bygd opp igjen større og mer effektivt enn tidligere. I Rasmus Meyers tid utviklet bedriften seg til å bli den største på sitt felt i Skandinavia.

Mens møllen i begynnelsen bare formalte rundt 30 000 tønner hvete, rug og bygg årlig, var produksjonen steget til 4000 tønner i døgnet rundt 1900. I 1910 var den totale importen til Norge av rug, bygg og hvete nesten 358 000 tonn. Fjerdeparten ble importert av Gerdt Meyer og omtrent alt formalt på Vaksdal Mølle.

Frem til 1890 hadde Vaksdal Mølle hovedkontor i Svensgården på Bryggen, deretter i eget bygg på Vågsallmenning.

Gerdt Meyer ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1896.

• Bryggen i Bergen
• mølle
• norsk industrihistorie før 1940
• Vaksdal mølle

• «A/S Gerdt Meyer & Vaksdal Mølle», i O. W. Fasting med flere (red.): Bergens Nærings- og Forretningsliv i tekst og billeder, 1911–1920
• Fossen, Anders Bjarne: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave, bind 6, 2003
• Koren-Wiberg, Christian: Det tyske Kontor i Bergen, Bergen 1899
• Lorentzen, Bernt: Vaksdal mølle 1866–1966, Bergen 1966
• Sollied, P.R.: «Haandverk og industri», i C. Geelmuyden og H. Shetelig (red.): Bergen 1814–1914, bind 3, Bergen 1919, s. 368 og 370
• «Vaksdal Mølle», i Norsk industri i Tekst og Billeder. Under Medvirken af Fagmænd. Mølleindustri, 1898
• «Vaksdal mølle – A/S Gerdt Meyer», i Husmoderen nr. 27/1913
• Wiesener, A.M.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave, bind 9, 1940