Jacob Neumann

Neumann var elev ved cand.theol. Christian Kølles institutt på Snarøya ved Christiania (Oslo) i 1781–1785 og ved Helsingør skole i 1785–1787. Han studerte teologi ved universitetet i København og tok embetseksamen i 1796. Ved siden av teologien studerte han engelsk og italiensk og var dessuten huslærer i flere år.

Som ung teolog fikk han i 1798 universitetets prisbelønning for en teologisk avhandling, og i 1799 tok han den filosofiske doktorgraden på en kirkehistorisk avhandling. Samtidig var han på ny huslærer, nå for barna til kjøpmann og geheimekonferensråd Constantin Bruun i hovedstaden. Han giftet seg senere med Bruuns brordatter.

Neumann ble utnevnt til residerende kapellan i Asker i 1799, og i 1805 ble han sogneprest samme sted, fra 1819 dessuten prost i Drammen prosti. I 1822 etterfulgte han Claus Pavels som biskop i Bergen.

Neumann var fjerde representant for Akershus på det overordentlige Storting i 1814 og første vararepresentant for Bergen i 1824.

Som teolog regnes Neumann sammen med Nicolai Wergeland blant de siste representantene for rasjonalismen i Norge. I 1811 utgav han en sterkt bearbeidet versjon av Martin Luthers lille katekisme, men etter innstilling fra Det teologiske fakultet i København ble den nektet godkjennelse av myndighetene.

Neumann kom til å stå i sterk opposisjon til de nye strømninger i kirkelivet. Han angrep haugianerne, som han hevdet udbredte «Formørkelse over vort Land». Senere modererte han seg noe i synet på dem, men han forble hele livet en motstander av vekkelser og nyortodoksi, noe vi ikke minst ser i hans harde angrep på prost Lyder Brun, da Brun i 1847 hadde holdt en mektig vekkelsespreken i Bergens domkirke. Neumann var en energisk motstander av dissenterloven og stemte også mot opphevelsen av konventikkelplakaten.

Jacob Neumann nedla et livslangt arbeid i folkeopplysningens tjeneste, en virksomhet som ikke minst skjedde gjennom Det nyttige Selskab i Bergen. Han benyttet seg av sin stilling som biskop til å fremme selskapets interesser i landdistriktene. Han lot ofte selskapets bekjentgjørelser og skrifter distribuere tjenesteveien via prostene til sogneprestene, slik at de nådde frem til alle deler av stiftet. Samtidig bad han prestene om å gjøre notater i ministerialbøkene om historiske hendelser i sognene. Neumann tok seg av bondegutter som ville bli lærere, og han ble begeistret da autodidakten Ivar Aasen besøkte ham i 1841 med manuskripter om sunnmørsdialekten.

Sammen med sine gode venner W. F. K. Christie, Wollert og August Konow, Frederik Meltzer og Lyder Sagen var Neumann gjenganger i mange samfunnsgagnlige institusjoner og foreninger. Han stod sentralt i opprettelsen av Bergens Sparebank (1823), der han var en av direktørene fra starten av. Det er vel eneste gang at opprettelsen av en bank er blitt støttet i form av et hyrdebrev lest opp fra alle prekestoler i en by, med en sterk oppfordring fra biskopen til menighetene om å bruke banken.

Neumann var blant stifterne av Bergens Museum 1825, han satt i direksjonen for Tegneskolen (åpnet 1824) og i direksjonen for Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift i hele dets virketid i 1831–1848, likesom han tok initiativet til opprettelsen av Bergens Barneasyl i 1840. Han var også medutgiver av tidsskriftet Urda.

Jacob Neumann ble ridder av Dannebrogordenen i 1811, geistlig medlem av den svenske Nordstjärneorden i 1815 og kommandør (nå storkors) av samme orden 1826.

• Utg. Danske Reiseiagttagelser, 2 bd., København 1798–99
• Historia primatus Lundensis, dr.avh., København 1799
• Ræsonneret Plan for den i Aaret 1802 nyorganiserte Skole paa Bærums Jern-Værk, i Egeria, bd. 2, hf. 2, 1804, s. 235–319
• John Colletts Landbrug paa Ullevold, et Bidrag til Norges Agerdyrkningshistorie, København 1804 (først trykt i Landvæsens Magazin 1802)
• utg. Norske Landvæsens-Samlinger, 2 bd., 1809–12 (ny utg. av bd. 2, Oeconomiske Blandinger, 1814)
• Doctor M. Luthers lille Katechismus, tilligemed et Udvalg af bibelske Sententser, 1811
• utg. Kongeriget Norges (første) overordentlige Storthings Forhandlinger i Aaret 1814 (sm.m. F. J. Bech og A. Arntzen), 1815
• Historisk Beretning om den af Norges Riges Storthing, efter Foreningen med Sverige, i Aaret 1814, udvalgte Deputations Reise til Stockholm, i Saga 1819, s. 139–204
• Til Menighederne i Bergens Bye, hyrdebrev, Bergen 1824
• Prædikener og Taler, 2 bd., Bergen 1825–26
• Varselsord til de udvandringslystige Bønder i Bergen Stift. Et Hyrdebrev fra Stiftets Biskop, Bergen 1837
• medutg. Urda, Bergen 1837–47

• kristendommens historie i Norge