Faktaboks

John Grieg
Født
18. august 1856, Bergen
Død
21. april 1905, Bergen
Virke
Boktrykker og forlagsbokhandler
Familie

Foreldre: Bankbestyrer, visekonsul John Grieg (1819–1887) og Jutta Camilla Lous (1825–1901).

Gift 1.8.1882 med Marie Justine Agnethe Jebsen (16.9.1862–1.6.1943), datter av fabrikkeier, konsul Peter Jebsen (1824–92) og Anna Uthus (1829–1870).

Far til Sigurd Jebsen Grieg (1894–1973); bror av Joachim Grieg (1849–1932); farbror til Per Geelmuyden Grieg (1897–1962); brorsønn av Georg Herman Grieg (1826–1910; tremenning av Edvard Grieg (1843–1907).

John Grieg var en norsk boktrykker og forlagsbokhandler.

John Grieg overtok det Dahlske boktrykkerietter onkelen Georg Herman Grieg i 1882. Trykkeriet var startet allerede i 1721 av Peter Poulsen Nørvig. Grieg utvidet bedriften, samtidig med at han opprettet egen forlagsbokhandel, bokbinderi og litografisk anstalt. Som forlegger i John Griegs forlag ga han blant annet ut tidsskriftene Samtiden (til 1899), Kunst og Kultur (til 1913) og Naturen.

Sigbjørn Obstfelders og Vilhelm Krags første diktsamlinger kom også ut på John Griegs forlag. Forlaget ble solgt til Vigmostad og Bjørke i 2004.

Bakgrunn

Grieg sluttet på Bergen katedralskole uten å ta eksamen og reiste til utlandet for videre utdannelse. Han lærte bokhandel i København og trykkerivirksomhet i Göteborg.

I 1877 kom han tilbake til Bergen og ble opptatt i sin onkel, Georg Herman Griegs, boktrykkeri. I 1882 overtok han firmaet og gav det navnet John Griegs boktrykkeri.

John Griegs boktrykkeri

Da John Grieg overtok, hadde trykkeriet én sylinderpresse, drevet med håndkraft, og 10 mann i arbeid. Da han døde, hadde det 12 presser og omkring 100 ansatte. Firmaet var startet i 1721 av den første boktrykker i Bergen, Peter Nørvig, som også drev forlagsvirksomhet. Det var dermed det eldste forlaget i Norge. Grieg gjorde snart det gamle firmaet til byens største trykkeri og forlag, og det ble et av landets mest ansette. Han skaffet seg gode medarbeidere og ble på mange felter en foregangsmann – den første i Norge som fikk settemaskin og en av de første som fikk klisjéanstalt.

Da Georg Grieg i sin tid (1871) kjøpte trykkeriet, var det vesentlig ut fra litterære interesser. Nevøen var først og fremst en åpen, allsidig og idérik forretningsmann, som med glød gikk inn i alle sider av driften. Han fulgte sine prosjekter frem til siste korrektur. Som forlegger tok han uredd opp konkurransen med større forlag både i Kristiania og København. Han ga også verdifull støtte til landsmålslitteraturen.

Utgivelser

John Grieg var utgiver av Bergensposten til 1893, og han hadde også trykkingen av flere tidsskrifter, blant annet Naturen, som ble redigert av naturforskeren Jørgen Brunchorst. Med Brunchorst og den idérike litteraturhistorikeren Gerhard Gran som redaktører startet Grieg Samtiden i 1890, et tidsskrift for litteratur og samfunnsspørsmål. Samtiden ble snart et sentralt debatt- og opplysningsorgan, som samlet mange av landets beste penner, og gav verdifulle kontakter på mange områder.

Både Vilhelm Krag og Sigbjørn Obstfelder fikk tidlig dikt inn i Samtiden, men hadde problemer med å finne en forlegger. Grieg tok imot dem, og kom dermed til å åpne for en ny litterær retning i landet, nyromantikken. Han knyttet også til seg vitenskapelige forfattere og utgav blant annet flere naturvitenskapelige verker. I en nasjonal nybrottstid, der økonomien ikke stod i forhold til ambisjonene på nasjonens vegne, tok han på seg utgivelsen av kostbare verk som større forlag ikke våget å ta, som Jens Thiis’ Norske malere og billedhuggere (1904–1907).

Selv med Griegs optimisme og smittende humør var det ikke lett å drive et større forlag i Bergen. Da Obstfelder var blitt kjent som forfatter, havnet han i København, hos Gyldendal. Vilhelm Krag gikk til Aschehoug. Gerhard Gran ble professor i Kristiania og tok med seg Samtiden til Aschehoug.

Bergenspatriot

Grieg var effektiv og initiativrik. Han var bergenspatriot, med mange venner, og tok gjerne del i sosiale og kulturelle tiltak der han selv kunne sørge for en effektiv gjennomføring, men han ønsket ellers ikke å gå inn i det offentlige liv. Til Bergensutstillingen i 1898 var det planlagt en stor musikkfest. Etter hvert meldte det seg problemer. Da var det Grieg som med praktisk sans og diplomatiske evner reddet arrangementet.

Utmerkelse

John Grieg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1905.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bøgh, Christen Gran, red. (1946). Årene trykker ikke, utg. av A.s. John Griegs boktrykkeri
  • Tveterås, Egil: John Grieg i Norsk biografisk leksikon, 2. utgave.
  • Wiesener, A.M. & Hjalmar Christensen (1921). Et bergensk boktrykkeri gjennem 200 aar

Faktaboks

John Grieg
Historisk befolkningsregister-ID
pd00000007664940

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg