Foreldre: Skoleinspektør Hermann Olai Helle (1893–1973) og lærer Berta Marie Malm (1906–1991).
Gift 1) i 1957 med stud.real., senere professor, dr.philos. Karen Blaauw (1934–), datter av kjøpmann Trygve Blaauw (1895–1970) og Ingeborg Zimmer (1902–1991), ekteskapet oppløst i 1985; Gift 2) i 1987 med museumsdirektør, professor, dr.philos. Ingvild Øye (1945–), datter av rektor Asbjørn Øye (1902–1998) og lærer Solveig Kaldhol (1912–2006).
Knut Helle var en norsk historiker. Han var dosent i historie ved Universitetet i Bergen i årene 1963–1973 og professor samme sted fra 1973 til 2001.
Knut Helle hadde en sentral stilling som forsker, universitetslærer og forfatter innenfor den generasjon av historikere som kom inn i akademiske stillinger i løpet av 1960-årene. Helle var hovedsakelig opptatt av norsk middelalderhistorie, spesielt politiske institusjoner og byhistorie.
Knut Helle vokste opp i Larvik, men familien flyttet til Hetland ved Stavanger da han var 17 år gammel.
Etter examen artium i Stavanger i 1949 gikk Helle på Kristiansand lærerskole og tok lærerskoleeksamen med engelsk i 1952. Deretter studerte han filologi ved universitetene i Bergen og Oslo og ble cand.philol. i 1957 med hovedfag nordisk og spesialområde norrøn filologi og sagastudier. Hovedfagsoppgaven Omkring Bǫglungasǫgur ble trykt i 1959 og er et viktig utgangspunkt for det som ble hans hovedområde i forskningen, norsk historie på 1100- og 1200-tallet.
I årene 1958–1960 var han forskningsstipendiat NAVF ved Historisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB), og fra 1960 til 1963 universitetsstipendiat, med studier ved Oxford University fra 1962 til 1963. Han ble tilsatt som dosent i historie ved UiB i 1963 og var professor i middelalderhistorie der fra 1973 til 2000.
Knut Helles forskningsarbeid er sterkt og fruktbart samlet om norsk høymiddelalder, det vil si perioden fra cirka 1130 til 1350, med hovedvekt på fremveksten av det sterke kongedømmet på 1200-tallet. Hans første hovedarbeid innenfor dette tidsrom var Norge blir en stat 1130–1319 (1964), som er en samlende fremstilling av periodens historie, med fyldig redegjørelse for kildegrunnlag og forskningshistorie, innenfor rammen av den omfattende Handbok i Norges historie som ble utarbeidet i denne tiden.
Det mest avgjorte tyngdepunktet i Helles forskning er den store og grunnleggende avhandlingen Konge og gode menn i norsk riksstyring 1150–1319 (1972), som gir en inngående redegjørelse for oppbyggingen av rikskongedømmet i perioden, basert på et omfattende empirisk materiale, med fokus på den krets av rådgivere som kongene knyttet til seg gjennom omfattende riksmøter og et mer begrenset og etter hvert fastere institusjonalisert kongsråd.
Knut Helles forskning på dette området kan sees som realisering av et program som han tidlig formulerte i en stor artikkel i Historisk tidsskrift i 1961, Tendenser i nyere norsk høymiddelalderforskning, hvor han vendte seg kritisk mot aktuelle teorier av omfattende karakter som etter hans oppfatning ikke hadde tilstrekkelig empirisk grunnlag. Dette betød ikke en avvisning av helhetsoppfatninger i og for seg, men en vilje til empirisk prøving av slike oppfatninger. Kritikken var mest direkte rettet mot de marxistisk pregede oppfatningene av kongedømmet i middelalderen som et redskap for jordeierklassen. Mot disse oppfatninger hevdet Helle kongedømmets relative selvstendighet som eget maktapparat i forhold til aristokratiet. Han mente at tjenesteforholdet til kongen ble et viktigere interessegrunnlag for aristokratiet enn de rene jordeierinteressene.
En viktig del av Knut Helles mer omfattende faglige virksomhet var hans engasjement som forfatter og deltaker i redaksjonen av større historiske samleverker. Her kan særlig nevnes hans ruvende bind 1 av Bergen bys historie, Kongssete og kjøpstad: fra opphavet til 1536 (1982), som også representerer en betydelig forskningsinnsats. Han var medlem og/eller leder av redaksjonen for flerbindsverkene Aschehougs Verdenshistorie (1982–1993) og Aschehougs Norgeshistorie (1994–1998), og skrev enkeltbind i disse seriene. Av disse representerer bind 5 i verdenshistorien, Nomadefolk og høykulturer 1000–1300, en vesentlig utvidelse av hans faglige område i retning av et globalt perspektiv.
Helle var også med i redaksjonen for Oslo bys historie (1991–1994) og medlem (tidvis leder) av styringsgruppen for Norsk utviklingshjelps historie, og fra 1997 var han leder av redaksjonsrådet for den nye utgaven av Norsk biografisk leksikon (utgitt 1999–2005). Denne delen av Helles faglige virksomhet var noe av grunnlaget for at han ble tildelt NAVFs pris for populærvitenskapelig innsats i 1987.
Knut Helles faglige kompetanse og erfaring førte ham inn i en lang rekke verv ved universitetet og i råd og komiteer av forskningspolitisk eller administrativ karakter. Han var blant annet prodekanus (1978–1980) ved Det historisk-filosofiske fakultet ved UiB, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademis Råd for humanistisk forskning fra 1987 til 1892 og styreformann i Christian Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet fra 1992 til 2001. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og flere utenlandske vitenskapelige organisasjoner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.