Lillesand

Berggrunnen består av grunnfjell, vesentlig ulike gneiser, men også mindre områder av amfibolitt/gabbro. Dette danner et småkupert landskap som bare unntaksvis når høyere enn 200 meter over havet; høyest er Hisåsen (235 meter over havet) på grensen til Grimstad i nordøst.

Kystlinjen er omkring 25 kilometer lang (målt som en rett linje), og utenfor har Lillesand omkring 420 øyer, holmer og skjær. Samlet strandlinje inkludert øyene utgjør 450 kilometer. Justøy (7,9 kvadratkilometer) og Indre Ulvøya (0,7 kvadratkilometer) har broforbindelser til fastlandet. Mellom øyene og fastlandet går Blindleia med flere uthavner.

Kaldeste måned er februar med normal på 0,1 °C, og varmeste måned er juli med normal på 16,9 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 176,1 millimeter, og minst er det i april med normal på 67,6 millimeter. Målingene er fra Landvik målestasjon.

Storparten av befolkningen bor ved kysten.

I tiårsperioden 2005–2015 økte folketallet i kommunen med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig, mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Lillesand (2025). Tettstedene er til sammen 5,8 km² og omfatter 3 prosent av arealet i kommunen.

Skipsbygging, handel og sjøfart var viktige næringer i seilskutetiden. I dag er de viktigste næringene offentlig administrasjon og tjenesteyting, varehandel/hotell- og restaurantdrift, finansieringsvirksomhet og privat tjenesteyting. Industri, anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning sysselsetter vel en femtedel av arbeidstagerne.

Viktigste industribransjer er kjemisk industri, med silisiumkarbidfabrikken Saint-Gobain, byens største bedrift. Andre viktige industribransjer er næringsmiddel- og verkstedindustri, samt bergverk med et dagbrudd med foredlingsanlegg for mineraler, feltspat og kvarts (Sibelco Nordic AS). Lillesand har et anlegg for engroshandel som dekker hele Agder. Jordbruket domineres husdyrhold og melkeproduksjon, forproduksjon og noe korndyrking . Det drives også litt hagebruk i kommunen.

Mange av Lillesands arbeidstagere pendler til nabokommunene, flest til Kristiansand, men og en del til Grimstad, Arendal og Birkenes.

E18 går som firefelts motorvei gjennom kommunen. Fra kommunesenteret går fylkesvei 402 nordvestover til Birkeland i Birkenes kommune og vestover langs kysten til E18 på grensen til Kristiansand. Fylkesvei 401 fører sørover til Høvåg. Om sommeren går det båtrute langs kysten på strekningen Lillesand–Kristiansand med mange stopp underveis (M/S Øya).

Idrettsanlegg og fylkeskommunal videregående skole på Møglestu. Post- og teletilsynet er etablert i Lillesand fra 2007.

Lillesand hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Region Kristiansand sammen med Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla og Lindesnes.

Lillesand kommune tilsvarer de to soknene Høvåg og Lillesand i Vest-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lillesand til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Den opprinnelige bosettingen i området er svært gammel, i hvert fall fra bronsealderen. I Høvåg (på grensen til Kristiansand) ligger Bronseplassen, en rekonstruert bronsealdergård. Her er det også en kopi av et 25 meter langt langhus. Høvåg Museum forteller mer om fortidsminnene.

Byen Lillesand vokste frem fra slutten av 1600-tallet som lasteplass rundt en naturlig havn. Lillesand ble ladested i 1821 og hadde sin storhetstid med seilskutetiden i siste halvdel av 1800-tallet. Fra 1890-årene stagnerte byen i forbindelse med overgangen fra seil- til dampskip i skipsfarten, og først etter andre verdenskrig begynte folketallet igjen å øke.

Lillesand er kjent for sin trehusbebyggelse med hvite hus mot sjøen. Lillesand Rådhus, Henschien-gården, er et patrisierhus fra 1734, sterkt brannskadet i 1976, gjenoppført i sin opprinnelige stilart. Det ble tildelt Europa Nostra-prisen i 1984 for god restaurering. Tollbua fra 1730 ble restaurert i 1995. Carl Knudsen-gården, et patrisierhus bygd i 1827, rommer by- og sjøfartsmuseum. Det kjente Hotel Norge kom i drift i 1873 Ved Høvåg ligger også Kassenkanalen, en kanal fra Kjerkekilen til Blindleia, åpnet i 1995.

Kommunen har stor turisttrafikk om sommeren, med flere camping- og badeplasser og idylliske feriesteder som uthavnene Brekkestø og Gamle Hellesund. Vestre Moland kirke, opprinnelig fra cirka år 1100 og ombygd til korskirke i 1779, ble restaurert i 1960-årene. Lillesand kirke er fra 1889. Høvåg kirke er en steinkirke fra middelalderen.

Annethvert år fremføres historiespillet Jernbyrden av Gabriel Scott i samarbeid med Kilden Teater. Dette spilles utendørs i Høvåg.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre sølv anker forent i trepass mot en blå bakgrunn; det illustrerer tilknytningen til havet.

Navnet var opprinnelig Sanden, men fra midten av 1600-tallet, etter grunnleggelsen av Kristiansand, ble byen kalt Lillesand for å skille den klart ut fra den nye byen.

• Agder
• Norges geografi

• Lillesand kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Lillesand

• Ager-Hanssen, Alv: Lillesand i eldre tid, 1952–54, tre bind
• Alsvik, Marit Karin og Alsvik, Jan: Lillesand: gamle bilder fra en praktfull by, 1994, isbn 82-7590-015-8
• Hansen, Chr.: Lillesands Sparebank gjennom hundre år 1852–1952: med trekk av Lillesand og omegns historie, 1952
• Nyland Larsen, Rune (2008). Lillesand. Friluftsforlaget
• Rosenberg, Kjell: Lillesand historie, bind 1, 1990