Lucia Pytter

Madam Lucia vokste opp som kjøpmannsdatter i Braksiel, nær Bremen i Tyskland. Hun kom til Norge knapt 20 år gammel og nygift med sin landsmann, skipsfører Martin Görbitz. Paret slo seg ned i Bergen for resten av livet. Han ble kjøpmann, mens Lucia engasjerte seg i sosialt arbeid og ble en foregangskvinne på dette området. De fikk 10 barn, blant dem sønnen Johan, som ble en betydelig billedkunstner.

Lucia ble enke i 1796, men giftet seg igjen fem år senere med nok en tysk landsmann og kjøpmann, Frantz Anton Pütter. Han hadde kommet til Bergen i 1787 som politisk flyktning.

Lucia Pytter har fått sitt navn i Bergens historie først og fremst for sitt betydelige og mangeårige hjelpearbeid for fattige og syke. Gjennom avisinnlegg tok hun i 1799 til orde for å få bygd et såkalt arbeidshus, der farløse piker kunne få opplæring i å sy klær og i diverse annet håndarbeid. Året etter bad hun om bidrag til matutdeling til trengende. Selv serverte hun kjøttsuppe til 30 familier hver onsdag i sitt hjem.

Forholdene for de spedalske lå Madam Pytter også sterkt på hjertet, og i en pressefeide kritiserte hun myndighetene. Det førte til at hun fikk tillatelse til å innrede et lysthus i sin egen hage til hospital for å gi to spedalske unge piker alternativ medisinsk behandling. Pikene ble ikke helbredet, men aksjonen gav som resultat at forpleiningen av de spedalske i Bergen ble bedret. I samråd med sin venn Hans Nielsen Hauge arbeidet hun for å få etablert en ungdomsskole der kristendomskunnskap skulle prioriteres.

Sine forslag til sosiale tiltak fremmet Lucia Pytter gjennom flittig skribentvirksomhet, først og fremst i Bergens Adressecontoirs Efterretninger. Under pseudonymet Henrich Tellmann utgav hun i 1800 et polemisk skrift med skarp brodd mot en kommisjon som var nedsatt for å reformere Bergens fattigvesen. Hun antas også å være forfatter av det omfattende diktet Svarte-Digen, med 20 vers, som utkom anonymt i Bergen i 1794. Hun skrev også flere leilighetsdikt.

Ekteparet Pytters hjem i bydelen Sandviken fikk i 1882 navnet Pyttergrenden og hører i dag til byens mest pittoreske og best bevarte gamle strøk. Lyststedet Hoffmannsgård, som Lucia arvet etter sin første ektemann som drev manufakturhandel der, ble omdøpt til Pyttergården.

I 1870 fikk Hermann Lehmkuhl delvis revet den opprinnelige bygningen og erstattet den med en villa i sveitserstil, som i dag tjener som aldershjem for Bergens Kjøpmannsforening (Formanns vei 144).

• Svarte-Digen. En prosaisk sang (anonym, noe usikkert), Bergen 1794
• Noget om Bergens Fattigvæsen og den i Anledning samme nedsatte Commission. Tilegnet Bergens Borgere i Alminnelighed og forannævnte Commission i Særdeleshed (under pseud. Henrich Tellmann), Bergen 1800

• Norge under dansk styre
• Bergen

• Skreien, Norvall: Lucia Pytter i Norsk biografisk leksikon.