Morten Leuch

Leuch fikk sin utdannelse som forretningsmann under et flerårig utenlandsopphold. Han vendte tilbake til Christiania i 1754. Året etter rekonstruerte han sammen med James Collett den yngre firmaet Collett & Leuch, som hans far hadde grunnlagt sammen med Peter Collett. Dette var tidens største handelshus i Christiania, med omfattende trelastutførsel til Storbritannia og Nederland.

Firmaet Collett & Leuch hadde i 1737 anlagt et alunverk ved foten av Ekeberg. Verket ble nedlagt etter få år, men i 1758 satte firmaet i gang driften igjen. Verket brøt ut alunskifer som dannet grunnlag for utvinning av kali-alun til garving og farging av tøy og av alunstift til å stoppe blødninger fra kuttsår.

Alt ved farens død i 1746 arvet Leuch en betydelig formue. Farmoren hadde fra 1717 drevet videre den trelastforretning som hennes avdøde mann, Morten Leuch den eldre, hadde bygd opp med grunnlag i Bogstadgodsets sagbruk og skog. Da hun døde i 1756, ble Leuch enda rikere. Hun etterlot seg en nettoformue på 86 000 riksdaler, og Leuch overtok Bogstadgodset med sagbruk, skog og gårder for 40 000 riksdaler.

Bogstad hadde før Leuchs tid en enkel bebyggelse, men han rev de eldre husene og bygde et nytt, prektig gårdsanlegg med stor hage. Kompanjongen James Collett var trolig arkitekt; senere utvidelser og tilføyelser bygde i ett og alt på dette faste og formsikre anlegget fra begynnelsen av 1760-årene. Leuch oppførte også et stort hus på Vækerø. Når familien om sommeren dro til sine eiendommer på landet, ga besøk på Vækerø avveksling fra lengre opphold på Bogstad.

Inne i Christiania begynte Leuch i 1757 å bygge en stor bygård i Rådhusgaten 13, senere kalt «Stiftsgården» fordi stiftsoverretten holdt til der fra 1797. Det var et flott hus med rom utsmykket i rokokko. Leuchs husholdning var herskapelig, og han hadde 13 tjenestefolk. Hans sentrale posisjon i byens sosiale liv kom til uttrykk i 1757, da han var en av de 8 som rekonstruerte frimurerlosjen St. Olaus til den hvite Leopard, som var stiftet i 1749.

Leuch engasjerte seg i liten grad i offentlig styre, men han var en av de 12 eligerte menn i Christiania. Dette var en selvsupplerende borgerrepresentasjon av storborgere som tvang seg til stadig større innflytelse på de vedtak byens magistrat gjorde. Innflytelsen gjaldt særlig i alle budsjettsaker, der de påvirket størrelsen på den skatt borgerne måtte betale til byens kommunale drift.

Leuch førte en dagbok og gjestebok i 1757–1762, «proppfull av vås og sludder», som det står til slutt i den. Venner og familie trer dels frem som en vilter ungdomsgjeng, men og dels som et miljø som var i stand til å organisere sine liv på en planmessig måte – det var et planlagt festliv.

Morten Leuch og Mathia Collett giftet seg i 1758, og bryllupet ble holdt i Collettgården. Mathia var søster av hans kompanjong James Collett, som på sin side var gift med Leuchs søster Karen, som døde i 1758. Christian Braunman Tullin skrev det praktfulle diktet Maidagen til bryllupet. Diktet oppnådde stor popularitet i samtiden, ble oversatt til flere språk og kastet på den måten økt glans over det unge ekteparet. Tullin var den store leilighetsdikteren på denne tiden og bidro sterkt til Leuch-kretsens festliv.

Morten Leuch den yngre døde i 1768 under et opphold hos sin fetter Peter Elieson på Hafslund. Han ble bisatt i Leuchs familiegravsted ved Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke) i Christiania. Han og Mathia Collett var barnløse, men de hadde en pleiedatter, som i 1772 ble gift med Peder Anker. Samme år solgte Mathia Collett Bogstad til Peder Anker, og året etter giftet hun seg med hans bror, Bernt Anker.

• Norge under dansk styre – 1537–1814
• Oslo – historie
• slekten Leuch

• Arnesen, Finn: Morten Leuch d.y.'s dagbog 1757-1762 : (Bogstadprotokollen), Oslo: Bogstad gårds venneforening, 2006.
• Rian, Øystein: Morten Leuch (den yngre) i Norsk biografisk leksikon.
• Bull, Edvard og Sønstevold, Valborg: Kristianias historie, bind 3, 1936.
• Sønstevold, Valborg: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind 8, 1938.
• Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter, bind 1–3, utgave av Harald Noreng, 1976.
• Sprauten, Knut: Oslo bys historie, bind 2, 1992.
• Hopstock, Carsten: Bogstad. Et storgods gjennom 300 år, bind 1, 1997.