Munkholmen er en liten øy på 13 dekar i Trondheimsfjorden. Øya ligger rett utenfor Trondheim, i siktelinjen mellom Nidarosdomen og fjellet Munken på andre siden av fjorden.
Nidarholmen
Munkholmen er et populært utfarts- og badested, med fast båtforbindelse fra byen (Ravnkloa) om sommeren. Øya er fredet.
Ifølge en gammel tradisjon skal det gå en hemmelig undersjøisk tunnel fra Erkebispegården til Munkholmen. Dette er imidlertid bare en myte.
Navnet Munkholmen skriver seg fra etterreformatorisk tid. Et eldre navn på øya er Nidarholm. Ifølge Snorres kongesagaer ble den brukt som rettersted på Olav Tryggvasons tid på slutten av 900-tallet, og Olav skal angivelig ha fått plassert Håkon jarl og trellen Karks hoder på staker her i 995. Engelske kilder forteller at Knut den mektige opprettet et kloster på Nidarholm rundt 1028, i forbindelse med sitt store tokt til Norge, men norske og islandske kilder oppgir Magnus Berrføtts lendmann Sigurd Ullstreng som grunnlegger av Holm (eller Nidarholm) kloster på begynnelsen av 1100-tallet.
Nidarholm var et kloster for menn. Det tilhørte benediktinerordenen og var viet både til St. Benedikt og St. Laurentius. Det omtales derfor i middelalderkildene også som Laurentiusklosteret. Etter at han var blitt lemlestet og blindet, satt kong Magnus Blinde ifølge sagatradisjonen her i 1135—1137, og han skal også ha blitt viet til munk ved klosteret.
Som andre middelalderklostre fikk Nidarholm kloster et betydelig jordegods. Det gav inntekter i naturalier som dels ble konsumert av munkene selv, og dels dannet grunnlag for handelsvirksomhet. Engelske tollregnskaper viser at Nidarholm kloster tidlig på 1300-tallet hadde et eget skip, en såkalt busse, i fart på østengelske havner.
Klosteranlegget ble herjet av brann i 1210, 1317 og 1531. Det ble foretatt arkeologiske undersøkelser av klosterruinene i årene 1969—1970 og 1988—1989. Restene ble dekket til igjen, men utgravningene viste at klosteranlegget lå øst for et kanontårn som senere ble reist på holmen.
I klosterets tid var øya ubefestet. Sagaberetningene fra borgerkrigstiden nevner ved flere anledninger at angrepsstyrker som kom sjøveien, la til ved Nidarholm før de angrep byen. I påsken 1537 samlet den siste erkebiskopen av Nidaros, Olav Engelbrektsson, noen av folkene sine, erkesetets arkiver og mange kostbarheter på Nidarholm, før han seilte i landflyktighet.
Klostergodset kom etter reformasjonen under kongsgården i Trondheim. Etter den svenske beleiringen av Trondheim i 1658 og gjenerobringen i 1659 ble det oppført en festning på Munkholmen. Det står betydelige deler igjen av dette anlegget, som i hovedsak sto ferdig i 1707. Festningsverkene ble ombygd i årene 1825—1850. Munkholmen var bemannet og bestykket så sent som under andre verdenskrig, da den tyske okkupasjonsmakten hadde kanonstillinger her.
Munkholmen ble på 1600- og 1700-tallet brukt som statsfengsel, især for politiske forbrytere. Rikskansleren Peder Griffenfeld satt her i 1680—1698. I 1797 ble det oppført en fyrlykt på holmen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.