Ottawa

Ottawa er sete for regjeringen, parlamentet, departementene og høyesterett. Byen inngår sammen med nabobyen Gatineau på den andre siden av Ottawaelven i National Capital Region of Canada. Ottawa ledes av en borgermester og er delt inn i 24 valgkretser, som både dekker de sentrale byområdene og forstedene.

Mange statlige institusjoner har hovedkontor i byen, og her ligger også de utenlandske ambassadene. Flere av landets fremste universiteter ligger i Ottawa, blant annet University of Ottawa (grunnlagt i 1848) og Carleton University (grunnlagt i 1942).

Offentlig sektor spiller en sentral rolle i byens økonomi, og mange av innbyggerne er ansatt i statlig virksomhet. I tillegg arbeider mange innen finans og tjenesteytende næringer. Siden 1990-tallet har teknologi- og kunnskapsbaserte næringer fått større betydning for byens økonomi. Ottawa har også god tilgang på vannkraft, blant annet fra vannkraftverk ved Chaudière Falls og Rideau Falls.

Ottawa er et viktig knutepunkt for samferdsel i det østlige Canada. Flytrafikken betjenes av Macdonald-Cartier internasjonale lufthavn, som ligger rundt ti kilometer sør for byen. Ottawa har jernbane- og veiforbindelser til blant annet Montreal, Toronto og andre større byer i Canada. Kollektivtrafikken omfatter offentlige busser og bybanesystemet O-Train, som binder sammen sentrum og forstedene.

Ottawa har et variert kulturliv med flere nasjonale museer, teatre og andre kulturinstitusjoner. Blant annet ligger National Gallery of Canada og Canadian War Museum i byen. Canadian Museum of History ligger i nabobyen Gatineau på den andre siden av Ottawaelven. Ottawa huser også National Arts Centre, der det blant annet arrangeres konserter, teater og opera. Byen er også kjent for vårfestivalen Canadian Tulip Festival og kultur- og vinterfestivalen Winterlude.

Sentrum preges av en blanding av historiske bygninger fra 1800-tallet og moderne forretningsbygg og høyhus. Parlamentet holder til i de nygotiske parlamentsbygningene ved Ottawaelven, som er et av byens mest kjente landemerker.

Området der Ottawa ligger i dag var opprinnelig bebodd av urfolket algonkinene, som brukte Ottawaelven som ferdselsåre for handel og transport. Etter den europeiske koloniseringen på 1600-tallet mistet urfolket gradvis kontrollen over deler av sine landområder.

På begynnelsen av 1800-tallet etablerte nybyggere faste bosettinger i området. I 1826 ble byen grunnlagt av oberstløytnant John By i forbindelse med byggingen av Rideau-kanalen mellom Ottawaelven og Ontariosjøen. Byen het Bytown fram til den skiftet navn til Ottawa i 1855. I 1857 ble Ottawa valgt til hovedstad av dronning Victoria i provinsen Canada. Etter opprettelsen av den canadiske føderasjonen i 1867 fortsatte byen som landets hovedstad.

I andre halvdel av 1800-tallet bidro etableringen av jernbanen, utbyggingen av vannkraftverk og tømmerindustrien til at Ottawa utviklet seg til å bli et handels- og industrisentrum i det østlige Canada. I 1885 ble Ottawa en av de første byene i verden med elektrisk gatebelysning.

I 1916 brant deler av parlamentsbygningene ned. Etter brannen ble bygningene gjenoppført i 1922, og fem år senere sto det nye Fredstårnet (Peace Tower) ferdig. Etter andre verdenskrig gjennomgikk Ottawa en omfattende modernisering. Industriområder ble fjernet fra sentrum og blant annet erstattet av nye offentlige bygninger og parker.

På 1960-tallet etablerte flere teknologiselskaper seg i Ottawa-regionen, noe som har bidratt til å legge grunnlaget for at byen i dag er et sentrum for telekommunikasjon og høyteknologi i Canada. I 2001 fikk Ottawa sine nåværende grenser, da byen ble slått sammen med ti omkringliggende kommuner.

• Canada
• Canadas geografi
• Canadas historie