R.E.M. fotografert 2005. Fra venstre: Mike Mills, Michael Stipe og Peter Buck.
R.E.M. var ei amerikansk rockegruppe. De var kritiker- og studentfavoritter før de ble superstjerner i 1990-årene. De påvirket en hel generasjon indierockband med sin punkete energi og kunstneriske blanding av 1960-tallspop, folkrock og utydelig vokal og innadvendte, vage tekster. R.E.M. ble oppløst i 2011.
REM
a:r i: em
R.E.M. ble dannet i studentbyen Athens i Georgia, USA, i 1980 av vokalisten Michael Stipe (født 1960), gitaristen Peter Buck (født 1956; også mandolin), bassisten Mike Mills (født 1958; også keyboard) og trommeslageren Bill Berry (født 1958). R.E.M. står for «rapid eye movement», som på norsk er oversatt med REM-søvn.
Bandets første plateutgivelser var singlen Radio Free Europe (1981) og minialbumet Chronic Town (1982). Albumene Murmur (1983), Reckoning (1984), Fables Of The Reconstruction (1985) og Lifes Rich Pageant (1986) fikk svært god kritikk, og salget økte for hver plate.
Det store gjennombruddet kom med Document (1987), som i likhet med singlen The One I Love nådde Topp 10 i USA. Siden har R.E.M. befestet sin stilling som en av de viktigste gruppene i moderne rock, med en sterk kvalitetsbevissthet og evne til nyskaping. Green (1988) ga dem hits med Stand og Orange Crush.
R.E.M. ble superstjerner verden over med Out Of Time (1991), mye takket være fengende singler og minneverdige videoer som Losing My Religion og Shiny Happy People (en duett med Kate Pierson fra The B-52's). Bandet videreførte sounden med kassegitarer, mandoliner og blåsere på Automatic For The People (1992), som solgte enda bedre og inneholder hitene Drive, Man On The Moon, The Sidewinder Sleeps Tonight, Everybody Hurts og Nightswimming.
Monster (1994) har et mer rocka sound og hadde hitene What's The Frequency, Kenneth?, Bang And Blame, Crush With Eyeliner, Strange Currencies og Tongue. Oppfølgeren New Adventures in Hi-Fi (1996) fikk lunken kritikk og inneholder bare én stor hit, E-Bow The Letter. Berry hadde hatt hjerteproblemer, og sluttet i 1997 og ville ha et rolig familieliv på farmen sin. Han ble ikke erstattet.
Platesalget sank nå kraftig, særlig i USA, og albumene Up (1998), Reveal (2001), Around The Sun (2004), R.E.M. Live (2007) og Accelerate (2008) ga R.E.M. bare hits i Europa: Daysleeper (1998), At My Most Beautiful (1999), Imitation Of Life (2001), Leaving New York (2004) og Supernatural Superserious (2008; førsteplass i Norge), samt The Great Beyond (2000; fra filmen Man On The Moon) og Bad Day (2003; fra samleplata In Time – The Best Of).
Gruppemedlemmene har ellers medvirket i en rekke andre musikalske prosjekter, og har også markert seg med klare synspunkter på en rekke politiske spørsmål, ikke minst innen miljøvern. I mars 2011 kom albumet Collapse Into Now, men i september samme år ble R.E.M. oppløst, og i november ble samleplata Part Lies, Part Heart, Part Truth, Part Garbage 1982–2011 utgitt.
Kommentarer (2)
skrev Svein Askheim
skrev Jon Vidar Bergan
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.