Tana

De sørvestre delene av Tana kommune ligger innenfor Øst-Finnmark grunnfjellsområde og de nordlige delene har sparagmitt fra eokambrium, som preger de ytre delene av Finnmark. Sparagmitten ble dannet i Varangeristiden. I sparagmittområdet er det gjort et par funn av jernholdig malm, men disse er ikke drivverdige.

Landskapet er preget av den brede elva Tana, som renner i slakt fall fra Finnmarksvidda, gjennom en vid skogkledd dal og ut i Tanafjorden. Elvedeltaet som er dannet her, er et av de største uberørte deltaområdene i Europa. Helt i sørvest hever Gáisene seg, og høyest rager Rástegáisá (1067 meter over havet), nord for Leavvajohka (Levajok), på grensen mellom Tana og Lebesby kommuner.

Befolkningen er i stor grad samisk og bor spredt i hele kommunen fra Leavvajohka i sørvest til den nedre del av Tanaelva ved utløpet i Tanafjorden. På begge sider av Tanaelva ligger det små bygder.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Tana bru med 731 innbyggere (2025). 26 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 1,2 km².

Tettstedet og administrasjonssenteret Deanušaldi, Tana bru, er et viktig veiknutepunkt. Andre viktige tettbebyggelser i kommunen er Ruostefielbmá (Rustefjelbma) 15 kilometer sør for munningen av Tanaelva, og Fanasgieddi (Båteng) 25 kilometer sørvest for Deanušaldi. Skiippagurra, på østsiden av Tanaelva og fire kilometer sør for Deanušaldi, har tidligere vært et viktig handelssted.

Befolkningen i Tana var frem til 1990 stort sett stabil, men har siden gått noe tilbake til rundt 2800 innbyggere i 2023. Det forventes ingen større endringer i folketallet frem til 2050.

Kommunens viktigste ressurser er jord- og utmarksarealene, som gir grunnlag for landbruk. Fisket er en forholdsvis viktig kombinasjonsnæring. Det ilandføres mindre kvanta fisk, og utelukkende konsumfisk (torsk, sei og laks). Laksefisket i Tanaelva er viktig for lokalbefolkningen, og dette lokker også mange fisketurister til kommunen. I de indre og sørøstre delene er tamreindriften en betydelig næring. I Deanušaldi er det meieri, reinslakteri og et større forretningssenter. I Austertana ligger Elkem Tana kvartsittbrudd.

Reiseliv og turisme spiller en økende rolle i næringslivet. Kommunens største attraksjon er elva Tana, Norges viktigste lakseelv. På elven kan man ta båtturer langs vassdraget, bortsett fra ved Badje ja Vuollegeavnnis (øvre og nedre Storfossen).

Deanušaldi er et viktig veiknutepunkt der E6 krysser Tanaelva. Langs elven fortsetter riksvei 890 nordover til Berlevåg og Båtsfjord. Riksvei 98 går nordover, senere vestover til Lakselv. E6 går sørvestover til Kárášjohka Karasjok og Finland på riksvei 895. Nærmeste flyplass er Vadsø lufthavn, Kiby, som ligger 70 kilometer øst for Deanušaldi.

Videregående skole i Bonjákas, NRK-Sameradioens avdelingskontor i Deanušaldi. Tanavassdragets fiskeforvaltning –Deanučázádaga guolástanhálddahus ble etablert i mars 2011 og er et lokalt forvaltningsorgan for Tanavassdraget.

Tana hører til Finnmark politidistrikt, Indre og Østre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Vadsø og Vardø.

Tana kommune tilsvarer soknet Tana i Indre Finnmark prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tana til Tanen fogderi i Finmarkens amt.

Eidet mellom Tanaelva og Karlebotnmyrene ved Gollevárri er sperret av det største fangstsystem for villrein i Norge. Anlegget, som omfatter 530 fallgraver, skriver seg sannsynligvis fra middelalderen. Her er rester etter en gammeby, offerplasser og kjøttkjellere. Det er skiltet kultursti til Gollevárri.

Tettstedet Tana bru (Deanušaldi) har musikkskole og kino med teaterscene. Her finner vi også lysløype og skiskytteranlegg, idrettshall, kunstgressbane og rulleskiløype. Deanu Musea (Tana Museum), som ligger i grensebygda Buolbmát, er et frilufts- og bygdemuseum som tar for seg elvesamekultur og samisk byggeskikk. Her ligger også Buolbmát girku (Polmak kirke), som er bygd i 1853. Tana kirke, en langkirke i tre bygd i 1964, ligger i Ruostafielbmá.

Tana Vinterfestival arrangeres årlig i forbindelse med Finnmarksløpet, som har sjekkpunkt i Tana. Andre etappe av Arctic Race of Norway 2018 gikk fra Tana til Kjøllefjord.

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har tre gull båter mot en rød bakgrunn. Motivet henspiller på elvebåtens betydning som tradisjonelt fremkomstmiddel på Tanaelva.

Navnet kommer av elven Deatnu (Tanaelva), som betyr «den store elva». Deatnu er nominativsformen av navnet. Formen Deanu er genitivsformen (Tanas) som brukes blant annet i sammenstillingen Deanu gielda (Tanas kommune).

• Finnmark
• Tanafjorden
• Tanaelva
• Tana bru
• Finnmarksløpet

• Deatnu Tana kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Deatnu – Tana

• Deatnu – Teno – Tana : Lokalhistorisk skrift Tana Historie- og Museumslag 1981, 1981
• Solbakk, Aage: Deanuleahki : sogat, historjá, 2001