Thomas Wolsey

Wolsey kom fra beskjedne kår i Ipswich, men studerte i Oxford og ble i 1507 kapellan hos Henrik 7. I løpet av sin karriere samlet Wolsey en rekke kirkelige embeter på sine hender som snart gjorde ham til Englands mektigste geistlige. I 1514 ble Wolsey erkebiskop av York og hadde periodevis kontroll over flere engelske bispedømmer, inkludert de mektige bispestolene i Durham og Winchester. I 1515 ble han dessuten utnevnt til kardinal og fra 1518 var han pavens legatus a latere. Det vil si at han var pavens personlige representant i England, med utvidede rettigheter i kirkelige spørsmål.

Wolsey var også til stede ved det kongelige hoff og hadde stor politisk makt. I 1511 ble han del av det kongelige råd. Ved hjelp av sin karisma og sluhet vant Wolsey kongens øre, og han ble Henrik 8.s lordkansler i 1515. Som lordkansler forsøkte Wolsey å balansere mellom Frankrike (Frans 1.) og Habsburgerriket (Karl 5.). Denne likevektspolitikken skulle også støtte hans egne planer om å bli pave. I innenrikspolitikken arbeidet Wolsey for å styrke den kongelige sentralmakt på bekostning av adelen. Disse reformene og motgang i utenrikspolitikken bidro til å vekke en sterk opposisjon mot Wolsey.

Kong Henrik 8. ga Wolsey i 1527 i oppgave å skaffe pave Clemens 7.s godkjennelse til at kongen kunne skille seg fra Katarina av Aragon. Det var fordi kongen ville gifte seg med Anne Boleyn. Men paven var presset og på et tidspunkt tilfangetatt av Katarinas nevø, keiser Karl 5. som støttet sin tante. Det tok derfor lang tid å avgjøre saken. Under de langtrukne rettsforhandlingene med kardinal Campeggio som var blitt sendt til England av paven i oktober 1528, for å avgjøre skilsmissesaken økte presset på Wolsey. Han ble stadig mer upopulær i blant kongens andre ministrene og i kretsen omkring Anne Boleyn. I 1529 kalte paven Campeggio tilbake fra England og avgjørelsen ble utsatt nok en gang. Wolsey fikk skylden for fiaskoen og ble avsatt som lordkansler samme år. Han beholdt imidlertid sine kirkelige embeter, og fram til sin død kjempet Wolsey for å vinne kongens gunst tilbake.

I 1530 ble imidlertid kong Henrik overbevist om at Wolsey hadde ingått i en konspirasjon med den franske kongen og tyske keiseren for å få tilbake sin tidligere stilling. Dermed ble Wolsey arrestert og anklaget for høyforræderi. På vei til rettssaken i London ble imidlertid Wolsey syk, formodentlig av dysenteri, og døde etter noen dagers sykeleie, 29. november 1530 i Leicester.

• Englands historie
• Henrik 8
• Anne Boleyn

• Jack, Sybil M. (2004/2012). Wolsey, Thomas (1470/71–1530). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.