Zico

Zico ble født som Arthur Antunes Coimbra i Quintino, en av Rio de Janeiros forsteder. Faren Antunes Coimbra livnærte seg som skredder og baker og var nødt til å jobbe dobbelt for å forsørge familien. Sønnen fikk kallenavnet Arthurzico av familien. Dette ble senere kortet ned til Zico.

Zico begynte å spille for Quintino, der en kamp med ni mål bidro til at han ble oppdaget av storklubben Flamengo. Som 14-åring kom han inn på klubbens fotballskole i 1967. Til tross for tvil om hans spinkle fysikk gjennomgikk han et målrettet kostholds- og styrkeprogram og pendlet daglig mellom hjemstedet Quintino og Flamengos treningsanlegg i Rio de Janeiro.

Zicos klubbkarriere er tett knyttet til Flamengo, som han debuterte for i 1971, 18 år gammel. Det var imidlertid først på 1980-tallet at Flamengo begynte å vinne større mesterskap med Zico på laget. Klubben ble da seriemester flere ganger og vant Copa Libertadores i 1981.

I 1981 ble det såkalte VM for klubblag avholdt i Tokyo. Zico var sentral da Flamengo slo Liverpool 3–1 i finalen. Liverpool hadde på dette tidspunktet i en årrekke vært Europas beste klubblag. Mesterskapstittelen regnes fremdeles som den største prestasjonen i Flamengos historie.

Etter å ha imponert under VM i Spania i 1982 ble han kjøpt av italienske Udinese, hvor han spilte fra 1983 til 1985. Sesongen 1983–1984 skåret han 19 mål i Serie-A. Zico skåret totalt 59 mål på 73 kamper for Udinese.

I 1985 vendte han tilbake til Flamengo hvor han spilte frem til 1989. Zico ble stående med 731 kamper og 508 mål for Flamengo. På den offisielle avslutningskampen i 1990 kom 100 000 mennesker til Maracanã for å hylle ham.

Zico deltok i VM-sluttspillene for Brasil i Argentina i 1978, Spania i 1982 og Mexico i 1986.

På 1980-tallet var Zico blant de mest fremtredende spillerne på et stjernespekket brasiliansk landslag. Laget ble forbundet med underholdende sambafotball og var blant de største favorittene før VM både i 1982 og 1986. I avgjørende kamper kom Brasil imidlertid til kort og kom aldri til finalen i noen av mesterskapene. I VM i 1986 bommet Zico på et straffespark mot Frankrike i kvartfinalen, i en kamp Brasil senere tapte på straffesparkkonkurranse.

Zico står oppført med 48 mål på 71 landskamper.

I 1991 fikk Zico jobben som Brasils idrettsminister. Han ønsket å ta et oppgjør med den ustrakte korrupsjonen i brasiliansk fotball og utarbeidet et lovforslag som skulle gjøre fotballklubbenes økonomi mer transparent samt fremme spillernes rettigheter overfor klubbene. Forslaget ble imidleetid nedstemt i parlamentet. Zico trakk seg da som minister, under ett år etter at han tiltrådte.

I 1991 skrev Zico en treårskontrakt med Kashima Antlers i Japan. Dette var hans siste klubb som profesjonell fotballspiller. Zico har fått mye av æren for fotballens økende popularitet i Japan på denne tiden.

siden var Zico innom en rekke klubber og landslag som trener: Japans herrelandslag (2002–2006), tyrkiske Fenerbahçe (2006–2008), usbekiske Bunyodkor (2008), russiske CSKA Moskva (2009), greske Olympiakos (2009–2010), Iraks herrelandslag (2011–2012), qatarske Al-Gharafa Sports Club (2013–2014) og indiske FC Goa (2014–2016), før han tok jobben som teknisk direktør i Kashima Antlers.

I 2000 publiserte FIFA en liste over 1900-tallets beste fotballspillere. Av brasilianere på denne listen var bare Pelé og Garrincha rangert foran Zico. Til forskjell fra disse mangler Zico VM-gull.

• Seriemester i Brasil (4): med Flamengo i 1980, 1982, 1983 og 1987
• Copa Libertadores (1): med Flamengo i 1981
• Rio-mesterskapet (5): med Flamengo i 1978, 1979, 1981 og 1986

• Idrett i Brasil
• Copa Libertadores
• sambafotball
• Maracanã
• Didi
• Ronaldo
• Ronaldinho

• Flamengos hjemmeside
• Udinese om Zico