Aggregattilstander. De fire aggregattilstandene og overgangene mellom dem. Ved å forandre temperatur og trykk kan man få overført de fleste stoffer til alle aggregattilstander. Overgangene er reversible.
Aggregattilstand er de fire tilstandene et stoff kan være i: fast stoff, væske, gass og plasma. Trykk og temperatur påvirker hvilken aggregattilstand et stoff har. For eksempel er H2O som regel faststoff (is) ved temperaturer under 0 °C, væske (vann) i området 0–100 °C og gass (vanndamp) over 100 °C.
Det er lite stoff som er i plasmatilstand på jorden, men i universet som helhet er det den vanligste tilstanden.
I faststoff er både formen og volumet av stoffet bestemt når temperaturen er konstant. Atomene eller molekylene ligger i bestemte posisjoner og utfører bare små bevegelser om en likevektsstilling.
At et stoff er i fast form indikeres gjerne ved å skrive (s) bak stoffet. For eksempel kan vann i fast form (is) angis som H2O(s). Forkortelsen «s» står for solidus, 'hel, fast'.
I motsetning til faststoff vil ikke en væske motstå skjærspenninger. Det betyr dersom man utsetter væsken for krefter, vil den forandre form. I en væske er volumet bestemt, men ikke formen. Enkeltmolekylene og ordnede grupper av molekyler og atomer er i uordnet bevegelse, men befinner seg i omtrent samme avstand fra hverandre som i et fast stoff.
At et stoff er i væskeform indikeres gjerne ved å skrive (l) bak stoffet. For eksempel kan vann i væskeform angis som H2O(l). Forkortelsen «l» står for liquidus, 'flytende, klar'.
I en gass er både form og volum ubestemt. Det er en fullstendig uordnet bevegelse av stoffets molekyler eller atomer, og gassen fyller alltid det rom den har til rådighet.
At et stoff er i gassform indikeres gjerne ved å skrive (g) bak stoffet. For eksempel kan vann i gassform angis som H2O(g).
Plasmaglobe. Inne i glasskulen er det edelgass ved lavt trykk (ca. 1/100 atmosfære), som utsettes for høyspenning slik at gassen ioniseres og det dannes fargerike filamenter der det forekommer dielektrisk gjennomslag.
I plasma er også både form og volum ubestemt. Plasma består av enkeltatomer med eller uten elektrisk ladning og dessuten av frie elektroner som er revet vekk fra atomene. Et plasma kan lages ved å for eksempel utsette et faststoff, væske eller gass for store nok elektriske felt, mikrobølger eller høy nok temperatur. En vesentlig del av stoffet i universet er i plasmatilstand, som et resultat av de svært energetiske prosessene som fant sted i det tidlige universet.
Ved at temperatur og trykk endres, kan de fleste stoffer overføres til de tre første aggregattilstandene. Fast stoff kan gå over til væske ved smelting, eller til damp ved sublimasjon; væske kan fordampe til damp eller fryse til fast stoff, og damp kan kondensere til væske eller fast stoff.
En overgang man ser daglig er \(\ce{H2O(l) -> H2O(g)}\), det vil si at vann går fra væskeform til gassform ved fordamping.
Kommentarer (1)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
«Ved at temperatur og trykk endres, kan de fleste stoffer overføres til de tre første aggregattilstandene.» Kva skal til for å bli plasma?
Hadde det vore nyttig med ei lenkje her til trippelpunkt? Finst det eit trippelpunkt mellom t.d. væske, gass og plasma?
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.