bokhvete

Plantene er ettårige urter med blank, saftig stengel, trekantede blader med hjerteformet grunn, grønnlighvite eller blekrøde blomster og stor, trekantet nøtt som minner om en bøkenøtt, derav navnet. Planteslekten står nær slekten slirekne og regnes ofte dit, men skilles fra denne blant annet ved at nøtten er mer enn dobbelt så lang som blomsterdekket.

Slekten har to arter; vanlig bokhvete, F. esculentum, og vill bokhvete, F. tataricum, som begge stammer fra Sentral-Asia, hvor de helt fra oldtiden har vært dyrket som brødkorn. I middelalderen kom de til Europa og ble dyrket i stor utstrekning på sandholdig jord i Mellom-Europa og helt opp til Danmark og Skåne.

Bokhvete inneholder ikke gluten og brukes som alternativ til de vanlige kornsortene i glutenfri kost ved sykdommen cøliaki. Mel av bokhvete har omtrent samme innhold av protein og jern som annet mel; 8 g protein og 2 mg jern per 100 g, men inneholder noe mindre kostfiber.

Bokhvete var fattigmannskost. Nøttene ble malt til gryn eller mel. Det var særlig vanlig bokhvete som ble dyrket. I Norge finnes begge arter som ugress i åkrer nord til Trøndelag, lenger nord er de meget sjeldne.

• slireknefamilien
• korn