Image

Oversikt over skipstypenes utvikling siden begynnelsen av 1800-tallet: Tiden frem til 1900 var i høyere grad preget av overgangen fra seilskip til dampskip enn av utviklingen av spesialskip, men i tiden fra århundreskiftet til omkring 1950 bygde man skip for transport av, foruten passasjerer, stykkgods, bulk (massegods) og olje. Senere har hver type fått flere etterkommere, som representerer nye håndteringsmetoder og nye transportmarkeder. Oversikten vitner om den stadig økende utviklingen av spesialskip.

Av /Store norske leksikon ※.
Image
Et lasteskip passerer Golden Gate Bridge i San Fransisco, USA, på vei ut i Stillehavet.
Av /Unsplash.
Image
Tonnasjen deles inn i bruttotonn og nettotonn.
Tonnasje

Bruttotonn er skipets tonnasje uten fratrekk for maskinrom, ballasttanker, og andre rom som ikke er del av skipets inntektsgivende rom.

Faktaboks

Etymologi

fra engelsk gross tonnage

Også kjent som
bruttotonnasje. Tidligere: Bruttoregistertonn

Bruttotonn (Gross Tonnage) viser til totalvolumet av alle lukkede rom i et skip. Måleenheten er erstatning for bruttoregistertonn etter 1969. Måling og utregning av bruttotonnasjen følger generelle metoder og formler fastslått i Skipsmålingskonvensjonen av 1969, men en rekke unntak eller tillegg kan føyes til de generelle bestemmelsene, avhengig av blant annet skipstype og fartsområde.

Med dagens teknikker kan volumet og tonnasjen beregnes ut fra skipstegningene.

En volummåling utføres fra kjøl til øverste lukkede rom (f.eks. skorstein eller styrhus), og måles helt ut til spantenes utside, altså til innsiden av hudplatene. Et skip kan for eksempel være målt til 8000 kubikkmeter. For å finne bruttotonnasjen (BT) benyttes først den generelle formelen K1V, der V er det målte volumet i kubikkmeter, og K1 er multiplikatoren 0,2+0,02×log10V:

\[K_1=0,2+0,02\times \log_{10}(8000)=0,278\]

\[BT=K_1\times V=0,278\times 8000=2224\]

Et argument for at bruttotonnasjen skal regnes slik (logaritmisk), er at en dobling i volumstørrelse ikke nødvendigvis krever en dobling av bemanning, sikkerhetstiltak, osv. Dette skal forhindre uforholdsmessig strenge krav dersom en øker størrelsen på skipet som bygges. En annen hensikt med dette er å stimulere rederi og skipsbyggere til å konstruere skip med hensiktsmessige mål og størrelser, slik at en unngår det som kalles paragrafskip.

Containerskip

Fartøy som frakter gods i containere kan ikke måles på samme vis grunnet dets åpne struktur. Likevel finnes det ulike regler og målemetoder knyttet til antallet containere et skip kan frakte. Ved måling tar man utgangspunkt i delvis standardiserte mål for én container, gjerne kalt twenty-foot equivalent unit (TEU). Det finnes ulike mål på disse containerne ettersom Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) ikke har kommet til enighet om hvilke mål som skal være gjeldende standard. Av den grunn deles containere opp i ulike kategorier som aa, bb, cc og d, ut fra hvilke dimensjoner de har.

Historisk etterslep

I dagens beregning av tonnasje finnes det også etterslep fra tidligere målemetoder. Dagens rammeverk for tonnasje fra 1969 ble tilpasset slik at tonnasjen ikke skulle avvike for mye fra gammel tonnasjeberegning før 1969. Tonnasjeutregningen før 1969 stammer primært fra tonnasjereglene vedtatt i 1854, som også var tilpasset å ikke avvike for mye fra tonnasjeutregningen før 1854. Tonnasjereglene før 1854 er knyttet opp mot middelaldermålingene, som baserer seg på hvor mange vintønner et skip kan frakte (tunnage).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg