buskfuru

Buskfuru er en busk eller et lite flerstammet tre, som kan bli opp til cirka 5 meter. Treet danner flere stammer, dette i motsetning til alpebergfuru og fransk bergfuru som i hovedsak utvikler en stamme. Det finnes flere former, men de fleste er forholdsvis små busker eller trær med mørk bark. Nålene sitter parvis sammen.

Buskfuru stammer fra Mellom-Europas og Sør-Europas fjelltrakter. Det ble innført til Jæren på 1860-tallet som leplante. Treslaget blei også noe benyttet som prydtre. Buskfuru er noe brukt som pionerart i skogreisning på Vestlandet, og over hele landet som hagetre og parktre. Samlet areal kan være 50 000 dekar. Buskfuru har vist en viss evne til spredning i norsk natur, særlig i kystlyngheiene. Det er funnet forvillet svært mange steder i Norge: I låglandet, i fjellskogen og oppe på snaufjellet. På Dovre vokser det buskfuru helt oppe i 1030 meter over havet. Treslaget finnes også i Sør-Varanger.

Buskfuru setter små krav til vekstfaktorene. Det er meget nøysomt og vokser både på steder med svært lite næring i jordsmonnet og på steder der klimaet er meget hardt. Ikke minst på områder med flygesand klarer buskfuru å etablere seg, noe særlig vestlendingene har benyttet seg av ved å satse på leplantinger. I perioden 1860-1870 benyttet man buskfuru for å hindre og redusere sandflukt både på Lista i Agder og på Jæren i Rogaland. Treslaget virker jordforbedrende. Det kan derfor fungere som en forkultur for andre arter som har behov for et bedre jordsmonn enn hva som er utgangspunktet før planting av buskfuru.

Greinene på buskfuru er svært vide og dette gjør treslaget noe utsatt for snøbrekk.

• furufamilien

• Artsdatabankens fremmedartsvurdering 2018