Vekst i mer kortvarige reiser fra Storbritannia til det europeiske fastlandet etter 1815 skapte etterspørsel etter en ny form for reisebok, en overgang fra refleksjoner om kunst og levemåter på fremmede steder til praktiske råd for turister med begrenset tid. Rundt 1820 fikk man de første moderne guidebøkene med lister over severdigheter, ruter, transportmåter og overnatting, noe som gjorde reisene mer forutsigbare. Slike bøker konsentrerte seg om hva turistene burde se, ikke alt man kunne se. Fra midten av 1800-tallet inkluderte mange slike reisehåndbøker også gode kart, særlig bykart. Bøkene gjorde det lettere å gjennomføre individuelle reiser og bidro til å allmenngjøre reiselivet.
De mest kjente pionerene innen moderne portable guidebøker var John Murray (første bok i 1836) og Karl Baedeker (første bok i 1839). Murrays første guidebok som også omhandlet Norge ble utgitt i 1839; den som dekket både Skandinavia og Russland. Baedekers første bok som dekket Norge (og Sverige) ble utgitt i 1879. De mer moderne reisehåndbøkene fra midten av 1800-tallet ble beskyldt for å diktere turistenes vaner.
Den første engelske guideboka for reiser til det europeiske fastlandet var trolig James Howells Instructions for Forreine Travell, utgitt i 1642. Fra 1600-tallet var det vekst i aristokratiske reiser i deler av Europa, spesielt til Paris og Italia, kjent som Grand Tour. Slike reiser tok ofte flere år og handlet i stor grad om levemåten til mennesker i samme sjikt i andre land. Det ble etter hvert skrevet omfattende guidebøker for denne typen reiser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.