hanukka – Store norske leksikon

Lærer og elever i en amerikansk jødisk barnehage tenner lys i *hanukkia-*lysestaken.

Hanukka

Av Alex Wong/Getty.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hanukka i Oslo i 1960. Her tennes lysene i lysestaken *hanukkia*. Det tennes tre lys, som betyr at det er tredje dag av høytiden.

Hanukka i Oslo i 1960

Av Sverre A. Børretzen / Aktuell/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hanukka er en jødisk lysfest som feires i åtte dager til minne om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem i år 165 eller 164 fvt. På norsk kalles hanukka derfor også for tempelvigselsfest.

Faktaboks

Etymologi: hebraisk ‘innvielse’
Også kjent som: chanukka, chanukah, hanoukah, tempelvigselsfest, hebraisk חֲנֻכָּה

Festen er ikke nevnt i Det gamle testamentet og Tanakh og er ikke den viktigste religiøse høytiden i jødedommen, men den har stor kulturell betydning for jøder over hele verden.

Å tenne lys i hjemmet hver dag i åtte dager regnes som en religiøs plikt (mitzva). Det skal minne om den spesielle lysestaken som sto i tempelet i Jerusalem . Svært mange jøder overholder denne skikken, også de som ellers ikke overholder mange andre jødiske skikker. En annen viktig skikk er å spise mat som er stekt i olje. Også dette skal minne om tempelets oljelamper.

Siden hanukka feires i samme årstid som kristen jul, er hanukka også blitt en viktig fest for jødiske barn. I mange land i Vesten, som i USA, holdes nå også offisielle markeringer av hanukka.

Hanukka begynner ved solnedgang på følgende datoer:

2025: 14. desember
2026: 4. desember
2027: 24. desember

Bakgrunn

Hanukkia fra det historiske huset Ticho House i Jerusalem.

Tradisjonell hanukkia

Av Bachrach.

Lisens:

I 167 fvt. tok den gresk-syriske (selevkidiske) kongen Antiokhos 4. Epifanes kontroll over både byen og selve tempelet i Jerusalem. Tempelet ble plyndret, og det ble forbudt for jødene å praktisere sine egne religiøse skikker. Jødenes hellige skrifter ble brent. Tempelet ble ytterligere vanhelliget ved at kulten til den greske guden Zevs ble innført i jødenes gamle tempel.

Dette førte til en mangeårig jødisk oppstand som ble ledet av Juda ha-Makkabi (Juda Makkabeeren) og hans brødre. Kampene endte med seier og ny jødisk selvstendighet. Frihetsmotivet er derfor et viktig motiv, spesielt i staten Israel. Tempelet måtte gjeninnvies av jødiske prester før det igjen kunne brukes av jøder. Ifølge tradisjonen fant gjeninnvielsen sted den 25. i måneden kislev, som tilsvarer november/desember.

Da tempelet skulle gjeninnvies, ble det ifølge en fortelling i Talmud funnet hellig tempelolje for kun en eneste dag. Ved et under (mirakel) skal denne likevel ha brent i åtte dager – tiden det tok å lage ny tempelolje. Dette kalles ofte for «oljeunderet» og regnes som grunnen til at hanukka feires i åtte dager (Talmud, Shabbat 21 b). En annen forklaring på festens lengde er at også den forutgående festen, sukkot, varer i åtte dager.

Ritualene

Berlinerboller (*suvganiot)* er en del av hanukka-markeringen for mange. Fra et bakeri i Israel i 2006.

Suvganiot

Av David Silverman/Getty.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Lystenningen

I askenasiske familier er det vanlig at barna leker med en såkalt *sevivon* (jiddisk *dreydel),* en spesiell snurrebass.

Lek med dreidel

Av Simon Hayter /Getty.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Lysene settes i en spesiell åttearmet lysestake, en hanukkia, som plasseres i vinduskarmen, eller et annet godt synlig sted. I hjemmet tennes lysene i hanukkiaen hver kveld ved solnedgang. I henhold til religiøs jødisk lov, halakha, er denne forpliktelsen pålagt både menn og kvinner. Hvis første kveld av hanukka faller på en fredag (sabbat kveld), tennes hanukkiaen før de vanlige sabbatslysene, mens den tennes etter solnedgang neste dag. Dette fordi det ikke er tillatt å tenne lys på selve sabbaten.

I dag brukes oftest vanlige lys, men i gammel tid brukte man små beholdere med olivenolje. Den første kvelden tennes ett lys, den neste to lys og så videre, ved hjelp av et såkalt «tjenerlys» (shamash). Det første lyset plasseres aller ytterst til høyre. Andre kveld plasseres lys nummer to ved siden av, og slik fortsetter man. Lysene blir tent fra venstre mot høyre, altså tennes det siste lyset som ble plassert først. Tjenerlyset blir så satt i lysestaken, i en holder litt adskilt fra de andre lysene.

Askenasiske og sefardiske familier har ofte litt ulike tradisjoner når det gjelder lystenningen, maten, velsignelsene som fremsies og sangene som benyttes. Noen sefardiske familier følger for eksempel fremdeles en gammel sefardisk tradisjon der man tenner lysene, også tjenerlyset, med en fyrstikk eller et vanlig lys, som man så slukker. I sefardiske familier har man vanligvis bare én lysestake, men de ulike familiemedlemmene får etter hvert tenne hver sin gang. I mange askenasiske hjem har alle familiemedlemmene hver sin hanukkia. I synagogene tennes hanukkiaen, med velsignelsene, ved solnedgang hver kveld, og uten velsignelse hver morgen.

Askenasiske jøder synger tradisjonelt en spesiell salme, Maoz Zur (O, min borg) etter lystenningen. Denne brukes nå de fleste steder. I sefardisk tradisjon leses gjerne salme 30 fra Tanakh (Det gamle testamentet). I tillegg finnes det muntre sanger beregnet på barna.

Mat, lek og fest

Dreideler

Mange ulike dreideler

Av Nizzan Cohen.

Lisens:

De åtte dagene er ikke helligdager i vanlig forstand, det er for eksempel lov til å arbeide, unntatt så lenge lysene brenner. Mange deltar i festlige sammenkomster, ikke minst for barn. I askenasiske familier er det vanlig at barna leker med en spesiell snurrebass, kalt sevivon (norsk dreidel), og at barna får litt penger i forbindelse med denne festen (Hanukkah gelt). Dette har ikke vært vanlig praksis i sefardiske familier, men der barn med ulik jødisk bakgrunn går i samme barnehage eller skole, kjenner mange sefardiske barn nå også disse skikkene.

Siden oljen er et viktig motiv, spises mat og kaker kokt i olje. Å spise berlinerboller (suvganiot) og potetpannekaker (levivot/latkes) er opprinnelig en askenasisk tradisjon, men er i dag populært blant jøder over alt. Mange sefardiske familier baker likevel også sine egne tradisjonelle kaker og retter kokt eller stekt i olje. I vestlige land gir mange foreldre nå også barna gaver, som en slags motvekt til de kristnes julefeiring. I ikke-ortodokse miljøer i Nord-Amerika er det nå heller ikke uvanlig å pynte det man litt humoristisk kaller en «hanukka bush».

Hanukka har ofte preg av å være en barnas fest, som markeres i jødiske skoler og barnehager over alt. Slik er det også i Norge. I det moderne Israel, der frigjøringsmotivet utgjør en vesentlig del av hanukkkafeiringen, har makkabeerne og deres seire over fienden fått en viktig plass i feiringen, ikke minst i barnehager og i småskolen. Det holdes fester der barna gjennom banking, hamring og ivrige tilrop viser hvordan de frigjør, og så reparerer, tempelet i Jerusalem.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Jødedom

Bente Groth

Religionshistoriker