hulelignelsen

Lignelsen er å finne i bok 7 av Staten og presenteres i en dialog mellom Sokrates og Platons bror, Glaukon. Sokrates ber Glaukon se for seg mennesker i en underjordisk hule. Menneskene har bodd der hele livet og aldri vært utenfor. Menneskene er lenket fast slik at de ikke kan snu seg og bare ser huleveggen. Bak fangene er det en skillevegg og en flamme som lyser mot huleveggen. Langs muren går det mennesker som holder opp forskjellig gjenstander. Gjenstandene kaster skygger mot veggen som et skyggeteater. Fangene ser ikke og vet ikke om noe annet enn hverandre og skyggene. De bruker tiden sin på å diskutere skyggene, og de som er særlig flinke til å beskrive og diskutere skyggene vinner anerkjennelse blant resten.

Videre ber Sokrates Glaukon å tenke seg at en av fangene blir satt fri og snur seg. Han ser flammen og blir blendet og forvirret, og når han ser tilbake på skyggene klarer han ikke å skjelne dem fra hverandre lenger. Fangen blir så dratt opp og ut av hulen, ut i dagslyset. Han blir enda mer blendet og forvirret av sollyset. Etter hvert venner han seg mer og mer til lyset og han kan se og undersøke de faktiske tingene han før bare hadde sett skygger av.

Sokrates avslutter lignelsen med å forklare at dersom fangen går ned i hulen igjen ville øynene hans være vant til mørket lenger, og de andre fangene vil si øynene hans har blitt ødelagt, og at oppstigningen ikke var verdt det. Hvis noen så skulle prøve å befri dem og ta dem med opp ville de nekte, og kanskje til og med drepe befrieren.

Staten er Platons mest kjente og innflytelsesrike dialog. Den følger Sokrates som diskuterer rettferdighet og det ideelle styresettet med forskjellige personer. Andre temaer tas også opp, blant andre sann erkjennelse, som er temaet for hulelignelsen. Platons forfatterskap er preget av utbredt bruk av metaforer og lignelser, og Staten er intet unntak. Hulelignelsen følger ganske direkte etter to andre lignelser i bok 6, sollignelsen og linjelignelsen. Hulelignelsen kombinerer elementer fra begge disse og det er vanlig å se alle tre i sammenheng med hverandre.

Disse lignelsene handler om Det godes natur og er også en del av samtalen mellom Sokrates og Glaukon. Sokrates forklarer at synsevnen er unik fordi, så vidt han vet, er det den eneste av sansene som krever en annen ting for å fungere, nemlig lys som har sola som kilde. I sanseverden er sola slik Det gode er i tankenes verden. Sola gir lys og gjør det mulig å se, Det gode gir sannhet og gjør det mulig å erkjenne.

For å forklare dette tydeligere, ber Sokrates Glaukon om å se for seg en linje og dele den i to. Den første seksjonen er den sanselige verden, og den andre er tankenes verden. Hver av disse kan igjen deles i to. Sanseverden består da av en del med skygger, avspeilinger og bilder, mens den andre delen består av de faktiske materielle ting som avspeiles i den andre delen. Tankenes verden deles også i to. Den første delen er den lavere, hvor sjelen fortsatt bruker ting fra den sanselige verden for å tenke og forstå. Den siste delen er den høyeste, der forstås ting utfra absolutte prinsipper, og ideene i seg selv er grunnlaget for erkjennelse.

Hulelignelsen har blitt tolket på forskjellige måter gjennom tidene. Platon forklarer i Staten, via Sokrates, at lignelsen viser hvordan mennesker forholder seg til utdanning (gr. paideia, dannelse) og til kunnskap og uvitenhet. Sokrates forklarer til Glaukon at hulen er den synlige verden, og fangen som flykter er sjelen som stiger opp til tankeverdenen.

Innenfor akademiske diskusjoner har en erkjennelsesteoretisk tolkning vært den vanligste, men det er også akademikere som tolker hulelignelsen politisk. En av de tidlige forkjemperne for denne tolkningen var den britiske filosofiprofessoren Alexander Stewart Ferguson (1883-1958). Ifølge Ferguson symboliserer hulen et samfunn som ikke styres av filosofer.

Platon er en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i vestlig filosofihistorie, og hulelignelsen har blitt stående igjen som et illustrerende eksempel på filosofien, så vel som hans litterære stil. Bildet av fanger i en mørk hule som endelig bryter ut i sollyset har inspirert både filosofer, som Francis Bacon, og filmer, som The Matrix.

Les mer i Store norske leksikon

• antikkens filosofi
• erkjennelsesteori
• metafysikk
• Platon