Image
Industriroboter i Orklas produksjonshall i Fredrikstad.
Industriroboter
Av /NTB.
Image

Sveising av karosseri med industriroboter på Volvofabrikken i 2003.

Bil
Av /KF-arkiv ※.

Industrirobot er datastyrte maskiner (roboter) innen industrisektorer som utfører programmerte bevegelser og operasjoner. De jobber oftest som en del av større produksjonssystemer, som i en bilfabrikk med flere maskiner. Rundt 2,7 millioner industrielle roboter var installert i verden i 2022.

Faktaboks

Uttale

industrirobot

Egenskaper

Industriroboter er programmerte med algoritmer for å utføre spesifikke oppgaver. Dette kan være enkle oppgaver, som å identifisere et skruehull og skru inn en skrue, eller mer kompliserte oppgaver som presis kutting med laser.

Viktige egenskaper for industriroboter er håndteringskapasitet, bevegelseshastighet, rekkevidde, posisjonering- og nøyaktighet, drivsystemet og antall uavhengige bevegelser som kan utføres (robotens frihetsgrader).

Når industriroboter samhandler med mennesker, er helse og sikkerhet også særdeles viktige egenskaper, for å passe på at robotene ikke er til fare for menneskene som er involvert.

Utbredelse

Asiatiske land som Japan, Sør-Korea, Taiwan og Singapore har i stor grad tatt i bruk industriroboter, samt Kina som installerer flest industriroboter årlig. USA har også i lang tid vært ledende innen industrirobotikk, og i Europa har spesielt Tyskland, Italia og Frankrike mange industriroboter, noe som til dels skyldes en prioritering av bilindustrien.

Norge har færre industriroboter enn nabolandene våre. I år 2020 var 1417 industriroboter i drift i norske bedrifter, mens tallet i Sverige er ti ganger så høyt.

Historikk

Image
Maleroboten fra Trallfa på Bryne var verdens første serieproduserte industrirobot.

Heisekranroboten «Gargantua» fra 1937, bygd av australsk-kanadiske «Bill» Griffith P. Taylor (1916–1996), regnes som verdens første industrirobot. Den brukte enkel «hullbåndsteknologi» for å gjøre enkle bevegelser. Industriroboter slik vi kjenner de i dag, ble videreutviklet ut fra to teknologier: numerisk programmering, samt fjernstyring av mekaniske innretninger.

Den første patenterte industriroboten ble installert i USA i 1961, og hadde som oppgave å plukke ut ferdige deler i et støperi. Pionerene var oppfinneren George Charles Devol Jr. (1912–2011) og forretningsmannen Joseph F. Engelberger (1925–2015), begge amerikanere, som sammen startet verdens første selskap for produksjon av industriroboter kalt Unimation Inc.

Den norske bedriften Trallfa på Bryne var en av de første i verden som masseproduserte industriroboter. I 1964 utviklet de en robot som kunne spraylakkere trillebårer for å skåne fabrikkarbeiderne for kjemikaliene som ble brukt. På et tidspunkt hadde Trallfa halve verdensmarkedet for spraylakkeringsroboter. Teknologien kom i utstrakt bruk i en lang rekke sektorer i løpet av 1960- og 1970-årene, og spesielt bilindustrien har vært en stor bruker.

Industriroboter har siden blitt tatt i bruk innen en rekke ulike industrier. Spesielt produksjon av varer, som elektroniske komponenter, og bilindustrien, har vært viktige områder hvor industriroboter har blitt tatt i bruk i stor grad.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg