kjønn hos insekter

Insekter har vanligvis hannkjønn og hunnkjønn. Hvilket kjønn et insektindivid utvikler avhenger for det meste av kjønnskromosomer, der et kjønn har to ulike kjønnskromosomer, mens det andre kjønnet har to like. Det finnes flere ulike systemer for kjønnsbestemmelse hos insekter:

• I XY-system er hannen heterogametisk (XY) og hunnen er homogametisk (XX). Dette systemet finnes hos de fleste insekter med vinger, spesielt hos holometabole insekter som fluer, mygg og biller.
• I ZW-system er det hannen er homogametisk (ZZ), og hunnen som er heterogametisk (ZW). Dette er mer sjeldent, og finnes hos sommerfugler og vårfluer.
• I XO-XX system har hannene bare et kromosom (X), mens hunnene har to (XX). Dette systemet er mer vanlig i hemimetabole insekter som gresshopper, sirisser og kakerlakker.
• Insekter med komplekse kjønnskromosomer er et unntak til disse systemene. Individer med komplekse kjønnskromosomer har mer enn to kjønnskromosomer, der både XY- og ZW-systemer kan opptre hos et individ. Dette finnes hovedsakelig hos sommerfugler.

Hos noen insektsgrupper som for eksempel hos bier (Hymenoptera) forekommer haplodiploidi, der ubefruktede egg utvikles til hanner (haploide), og befruktede egg utvikles til hunner (diploide). Dette er en form for aseksuell reproduksjon som kalles arrhenotoky. Ubefruktede egg som utvikles til hunner forekommer også, der hanner er fraværende. Dette kalles thelytoky, der avkommene har helt likt genmateriale som moren (kloner). Dette finnes for eksempel hos bladlus.